# Vi deltar: fullt innhold / full content
> Vi deltar er en uavhengig norsk nettside om kreativitet, elevmedvirkning og rettigheter i skolen, med kilder du kan sjekke.
---
# Dine rettigheter som elev i grunnskole og videregående
URL: https://videltar.no/rettigheter/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Som elev har du lovfestede rettigheter: rett til opplæring, til et trygt og godt skolemiljø, til å bli hørt i saker som gjelder deg, til å få vite hvordan du blir vurdert og til å klage på vedtak. Rettighetene står i opplæringslova og forskriftene til den. Skolen plikter å følge dem, og du kan melde fra når de brytes.
Elevrettigheter er reglene som sier hva skolen må gjøre for deg, og hva du kan kreve når den ikke gjør det. De står i opplæringslova og i forskrifter til loven, og de gjelder både i grunnskolen og i videregående. Her får du oversikten. Resten av seksjonen går dypere i hvert tema.
## Hva er elevrettigheter?
Rettigheter er ikke ønsker eller gode råd. Det er plikter skolen har, og som du kan forvente at blir fulgt. Loven gir deg blant annet rett til opplæring, til et trygt og godt skolemiljø og til å bli hørt i saker som angår deg.
Opplæringslova er den viktigste kilden til elevrettighetene dine, sammen med forskriften til loven og reglene om vurdering.
Loven er endret de siste årene, og enkelte regler og paragrafnumre er flyttet. Derfor peker vi til Lovdata og Udir for ordlyden, i stedet for å sitere paragrafer fra hukommelsen.
## Hvilke rettigheter har du?
Her er de viktigste, i tabellform. Detaljene finner du i artiklene lenger ned.
| Rettighet | Kort forklart | Les mer |
| --- | --- | --- |
| Rett til opplæring | Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Etter grunnskolen har du rett til videregående opplæring. | [Inntak til videregående](/rettigheter/inntak-videregaende/) |
| Trygt og godt skolemiljø | Skolen skal jobbe aktivt for at du har det bra, og handle når noen opplever mobbing eller krenkelser. | [Når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/) |
| Rett til å bli hørt | Du skal få si din mening i saker som gjelder deg, og meningen skal tas på alvor. | [Elevmedvirkning](/elevmedvirkning/) |
| Vurdering | Du har rett til å vite hva som forventes, og til tilbakemeldinger som hjelper deg videre. | [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) |
| Klagerett | Du kan klage på blant annet standpunktkarakter, eksamenskarakter og avgjørelser om inntak. | [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) |
| Gratis opplæring | Offentlig grunnskole og videregående er gratis, men ikke alt utstyr er alltid dekket. | [Gratis skole](/rettigheter/gratis-skole/) |
| Beskyttelse mot straff som krenker | Skolen kan ikke bruke hva som helst som refsing. | [Refsing og straff](/rettigheter/refsing-og-straff/) |
## Forskjellen på grunnskole og videregående
I grunnskolen er opplæringen en plikt, og foreldre har et tydelig ansvar sammen med deg. I videregående er opplæringen en rett du selv velger å bruke. Det gir noen forskjeller i praksis.
- **Fravær:** I videregående finnes det regler om hvor mye fravær som kan føre til at du ikke får karakter i et fag. Grunnskolen har ikke samme ordning. Les [Fravær](/rettigheter/fravaer/).
- **Inntak:** Det er først i videregående at du søker plass og kan klage på hvilken plass du får.
- **Myndighet:** Når du fyller 18, tar du selv over avgjørelser som foreldrene tok før. Du kan selv gi og trekke samtykke, og skolen snakker direkte med deg.
- **Medvirkning:** Du har rett til å bli hørt på begge nivåer, men i videregående er det vanligere at du tar ansvar for egen læring og egne valg.
Retten til å bli hørt gjelder for elever på alle trinn, ikke bare de eldste.
## Hvordan bruker du rettighetene i praksis?
Å kjenne rettighetene hjelper bare hvis du bruker dem. Slik gjør du det, i denne rekkefølgen:
1. **Finn ut hva saken gjelder.** Skriv ned hva som skjedde, når, og hvem som var med.
2. **Snakk med kontaktlæreren din.** Mange saker løses her. Se [Kontaktlærer](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/).
3. **Ta det videre om det ikke hjelper.** Gå til rektor, og ta gjerne med elevrådet eller en voksen du stoler på.
4. **Skriv det ned.** En skriftlig henvendelse er vanskeligere å overse, og du kan vise til den senere.
5. **Be om en skriftlig begrunnelse.** Gjelder det en karakter eller en avgjørelse, har du som regel rett til å få vite hvorfor.
6. **Bruk klagerett og tilsyn.** Hvis skolen ikke løser saken, finnes det instanser over skolen. Se [Hva gjør du når rettigheter brytes?](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
«Jeg ønsker å melde en sak til rektor. Jeg vil ha en skriftlig tilbakemelding på hva skolen gjør, og når.»
## Hvor får du hjelp?
Elevorganisasjonen gir råd og støtte til elever. Skolen skal også ha rutiner for hvem du kan snakke med. Elevrådet kan bringe saker videre på vegne av flere elever, og det er ofte lettere enn å stå alene. Les mer om det i [Elevmedvirkning](/elevmedvirkning/).
Reglene endres. Sjekk alltid gjeldende versjon hos [Udir](https://www.udir.no/) og i [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) før du bruker en regel i en konkret sak. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Elevmedvirkning: slik får du være med og bestemme på skolen
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Elevmedvirkning betyr at elever får si sin mening og være med på å påvirke skolehverdagen, både i undervisningen og i hvordan skolen drives. Du bruker det gjennom klassens time, elevrådet, kontaktlæreren og samarbeid med rektor. Opplæringslova har regler om at elever skal få medvirke. Hvor mye du faktisk påvirker, avhenger av hvor godt du forbereder deg.
Elevmedvirkning er elevenes rett og mulighet til å si sin mening og være med på å påvirke beslutninger som angår dem på skolen. Det gjelder både store saker, som ordensregler og skolemiljø, og små saker, som hvordan et tema legges opp i timen.
## Hva er elevmedvirkning?
Elevmedvirkning er mer enn å bli spurt. Det betyr at synspunktene dine skal tas med når noe avgjøres, og at du skal få vite hva som skjedde med dem etterpå. Opplæringslova har regler om elevmedvirkning, blant annet om elevråd og om at elevene skal få uttale seg i saker som gjelder dem. Den nøyaktige ordlyden og paragrafene endres av og til, så sjekk gjeldende versjon på Lovdata eller hos Udir.
Medvirkning skjer på tre nivåer:
- **I klassen.** Du påvirker hvordan undervisningen legges opp, hvilke arbeidsmåter dere bruker og hvordan klassemiljøet er.
- **På skolen.** Elevrådet løfter saker som gjelder alle, for eksempel ordensregler, uteområder, kantine og psykososialt miljø.
- **Utenfor skolen.** Elevråd kan samarbeide med andre skoler, kommunen og elevorganisasjoner.
## Hvordan fungerer elevmedvirkning i praksis?
Det finnes faste kanaler. Hver kanal passer til ulike typer saker, og det er lurt å velge riktig kanal fra starten.
| Kanal | Passer for | Første steg |
|---|---|---|
| Klassens time | Saker i klassen: stemning, planer, arbeidsro | Si fra til kontaktlærer at du vil ta opp en sak |
| Elevrådet | Saker som gjelder hele skolen | Gi saken til elevrådskontakten i klassen din |
| Kontaktlærer | Saker som gjelder deg eller klassen | Be om en kort samtale |
| Rektor | Beslutninger som skolen tar | Elevrådet ber om møte med skriftlig sak |
| FAU og SMU | Saker der foreldre og elever sitter sammen | Elevrepresentanten melder saken til møtet |
Les mer om hver kanal: [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/), [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/) og [hva du kan forvente av rektor](/elevmedvirkning/rektor/).
## Hvorfor blir elever ikke hørt?
De fleste saker som stopper opp, stopper av samme grunner. Vår erfaring er at problemet sjelden er at skolen vil si nei, men at saken er for uklar til at noen kan si ja.
1. Saken er formulert som en klage, ikke et forslag.
2. Ingen vet hvem som skal svare.
3. Elevene får aldri tilbakemelding, og saken dør.
4. Klassen har ikke snakket om saken, så elevrådet representerer bare én mening.
Du kan unngå dette. Skriv saken som ett konkret forslag, si hvem du ber om svar fra, og avtal når du får svar.
## Slik gjør du en sak klar: mal
Bruk denne malen når du tar en sak til klassens time, elevrådet eller rektor:
1. **Hva vil vi endre?** Én setning.
2. **Hvorfor?** Hva er problemet i dag, og hvem merker det?
3. **Forslag.** Hva ønsker vi at skolen gjør?
4. **Hvem avgjør?** Lærer, rektor eller kommunen.
5. **Frist for svar.** For eksempel "innen tre uker".
Eksempel: "Vi vil ha flere sitteplasser i kantinen. Mange står i spisepausen fordi det bare er plass til halve trinnet. Vi foreslår å åpne et ekstra rom til matpause. Rektor avgjør. Kan vi få svar innen tre uker?"
Et godt forslag har ett ønske, én begrunnelse og én mottaker. Har saken tre ønsker, deler du den i tre saker.
## Hva gjør du hvis du ikke liker å snakke i klassen?
Mange synes det er vanskelig å rekke opp hånda. Det er ikke et hinder. Du kan sende saken skriftlig til kontaktlærer, la elevrådskontakten ta den med, eller skrive den på en lapp til klassens time. Les [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/) for flere måter.
## Hva er elevenes rolle i forhold til foreldre?
Foreldre har egne organer, som FAU. Skolen har også samarbeidsutvalg, SMU, der elever, foreldre, ansatte og eierne er representert. Hvem som sitter i hva, og hvor mange plasser hver gruppe har, bestemmes av regelverket og lokale vedtekter. Se [samarbeid med FAU og SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/).
## Hvor sjekker du gjeldende regler?
Reglene om elevmedvirkning kan endres. Sjekk alltid siste versjon i [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3), på [udir.no](https://www.udir.no/) eller spør skolen. Trenger elevrådet hjelp, kan [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) gi råd og kurs.
## Hva kan du gjøre denne uka?
Medvirkning starter med små steg. Velg ett av disse og gjør det i løpet av en uke:
- Spør kontaktlæreren når neste klassens time er, og be om fem minutter på agendaen.
- Finn ut hvem som er elevrådskontakt i klassen din, og gi vedkommende ett forslag.
- Les referatet fra siste elevrådsmøte. Spør hva som ble av sakene.
- Skriv ned én sak etter malen over, og avtal hvem du leverer den til.
Vi mener at det er bedre å vinne én liten sak enn å kjempe for fem store som aldri blir ferdig. Små seire viser klassen og skolen at medvirkning virker, og det gjør det lettere å ta opp større saker senere.
## Hva skiller medvirkning fra å klage?
En klage sier hva som er galt. Et forslag sier hva som bør skje. Skolen kan som regel bare svare på det siste. I tillegg har klage en egen betydning når det gjelder rettigheter, for eksempel klage på karakter. Det er en annen prosess med egne frister. Les [vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) hvis det er det du trenger.
## Hvem kan hjelpe deg videre?
Kontaktlæreren, rektor og elevrådet er de første du kan gå til. [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) tilbyr kurs og råd, og [Barneombudet](https://www.barneombudet.no/) kan gi veiledning om barn og unges rettigheter. Foreldre kan ta saker via FAU, og du kan lese mer i [foreldre og skolen](/foreldre/).
---
# Foreldre og skolen: slik fungerer samarbeidet
URL: https://videltar.no/foreldre/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Samarbeidet mellom foreldre og skole handler om at begge sider vil elevens beste, men har ulike roller. Skolen har ansvaret for opplæringen og skolemiljøet. Foreldre kjenner barnet best og kan ta opp bekymringer, stille spørsmål og klage. Start alltid hos kontaktlæreren, og gå videre til rektor hvis dere ikke kommer videre.
Foreldresamarbeid er det løpende samarbeidet mellom hjemmet og skolen om barnets læring, trivsel og trygghet. Det er ikke en høflighetsgreie. Opplæringslova og læreplanverket forutsetter at skolen og hjemmet snakker sammen, og for mange elever er det avgjørende at de voksne trekker i samme retning.
## Hva er foreldresamarbeid?
Skolen har det faglige og pedagogiske ansvaret. Dere som foreldre har omsorgsansvaret og kjenner barnet utenfra skolen: hva som gjør det motløst, hva som motiverer, og hva som skjer før og etter skoledagen. Samarbeid betyr at disse to kunnskapene møtes.
Skolen har plikt til å samarbeide med hjemmet, og opplæringslova har regler om dette. Sjekk gjeldende ordlyd på Lovdata.
Det betyr ikke at foreldre skal gjøre lærerens jobb, eller at skolen skal overta oppdragelsen. Det betyr at begge sider er åpne om det de ser, og at de tar opp ting tidlig.
## Hvordan fungerer samarbeidet i praksis?
Samarbeidet skjer på flere nivåer. De fleste saker løses på det laveste.
| Nivå | Hvem | Brukes til |
|---|---|---|
| Klassen | Kontaktlærer | Daglige spørsmål, bekymringer, avtaler om oppfølging |
| Foreldremøter og samtaler | Kontaktlærer og andre lærere | Klassens miljø, faglig status, elevens utvikling |
| Skolen | Rektor | Saker som ikke løses hos læreren, og alvorlige forhold |
| Foreldrenes organer | FAU og samarbeidsutvalg | Felles saker for foreldre, påvirkning av skolens drift |
| Utenfor skolen | Skoleeier og Statsforvalteren | Klager når skolen ikke følger reglene |
[Kontaktlæreren](/ordliste/kontaktlaerer/) er normalt første kontaktpunkt. Les mer om rollen i [artikkelen om kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/). Foreldrenes egne organer, FAU og skolens samarbeidsutvalg, er beskrevet i [artikkelen om samarbeid med FAU og SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/).
## Hva kan dere kreve av skolen?
Her er det viktig å skille mellom det som er rettigheter, og det som er ønsker. Skolen må følge regelverket, men har ofte frihet til å velge hvordan.
- **Tilpasset opplæring.** Alle elever har rett til opplæring som passer deres nivå og behov. Les [hele forklaringen av tilpasset opplæring](/foreldre/tilpasset-opplaering/).
- **Et trygt og godt skolemiljø.** Skolen har plikt til å jobbe for at elevene har det trygt og godt, og til å gripe inn når noen opplever mobbing eller krenkelser. Se [foreldre og klassemiljøet](/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/).
- **Informasjon.** Dere har krav på å få vite hvordan det går med barnet, både faglig og sosialt.
- **Klagerett.** Mange avgjørelser kan påklages, blant annet karakterer og vedtak om spesialundervisning. Les om [vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/).
Når en elev ikke får det som loven krever, kan saken klages inn. Prosessen starter som regel hos skolen og kan ende hos Statsforvalteren.
## Hva skal dere ikke forvente?
Skolen kan ikke love et bestemt resultat, og den kan ikke drøfte andre elevers forhold med dere. Taushetsplikten gjelder også når dere har en berettiget bekymring. Det er frustrerende, men den beskytter også ditt eget barn.
Skolen kan heller ikke alltid velge den løsningen dere foretrekker. Noen ganger er en lærer uenig i en faglig vurdering. Da hjelper det å be om begrunnelsen skriftlig og spørre hva som må til for å endre noe.
Skriv ned hva du tar opp og hva som ble avtalt, og send en kort e-post etter møtet: «Takk for samtalen i dag. Slik forstår jeg det vi ble enige om: ...». Da har begge parter samme utgangspunkt, og du slipper å huske detaljene senere.
## Slik tar du opp en bekymring
1. **Start hos kontaktlæreren.** Beskriv konkret hva du har lagt merke til, ikke hva du mener om læreren.
2. **Foreslå en løsning eller et neste steg.** Det gjør det lettere å handle.
3. **Avtal oppfølging.** Hvem gjør hva, og når skal dere snakke sammen igjen?
4. **Gå til rektor hvis det ikke skjer noe.** Si at du har tatt det opp med kontaktlæreren, og skriv det i en e-post.
5. **Bruk klageveien ved brudd på reglene.** Se [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
Saker som tas opp tidlig og saklig, løses oftere enn saker som tas opp etter flere måneder med frustrasjon.
## Spørsmål dere kan stille på foreldremøtet og i foreldresamtalen
Gode spørsmål gjør samtalen konkret. Prøv for eksempel:
- Hva er det viktigste barnet mitt skal lære dette halvåret, og hvordan ser dere at det går?
- Hvordan er arbeidsroen i klassen, og hva gjør dere når den svikter?
- Hvordan jobber dere med klassemiljøet, og hvem kan vi kontakte hvis vi er bekymret?
- Hva forventer dere av oss hjemme, og hva forventer vi av dere?
- Hvordan får elevene medvirke i planleggingen av undervisningen?
Skriv ned svarene. Mange foreldre opplever at det som sies i en foreldresamtale, er glemt etter noen uker. Et par linjer i notatene gjør det lettere å følge opp.
## Hva med foreldre som er uenige med skolen?
Uenighet er normalt, og det er ikke det samme som dårlig samarbeid. Noen ganger handler det om forskjellige opplevelser av det samme, og da hjelper det å be om eksempler. Andre ganger handler det om reelle brudd på regelverket. I begge tilfeller er det lurt å holde tonen saklig, og å beskrive hva som har skjedd, ikke hvem som er skyld i det.
Hvor mye foreldre bør involvere seg i skolearbeidet, er omdiskutert. Noen mener tett oppfølging hjelper, andre mener den kan ta fra eleven eierskap til egen læring.
## Hjelp utenfra
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Utdanningsdirektoratet har veiledning for foreldre. Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet kan gi hjelp i enkelte saker. Regler og praksis endres, så sjekk alltid gjeldende versjon hos Udir og Lovdata. Denne siden er allmenn informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Kreativitet i skolen: hva det er, hva forskningen sier og hva du kan gjøre
URL: https://videltar.no/kreativitet/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Kreativitet i skolen er evnen til å komme opp med ideer og løsninger som er nye for deg og som fungerer i den konkrete oppgaven. Det er ikke et eget fag, men en måte å jobbe på i alle fag. Forskere er stort sett enige om at kreativitet trenger både fagkunnskap og rom til å prøve og feile.
Kreativitet er evnen til å skape noe som er nytt og som samtidig fungerer for formålet. I skolen betyr det at du får bruke egne ideer til å løse en oppgave, ikke bare gjengi det læreren har sagt.
## Hva er kreativitet i skolen?
Kreativitet blir ofte redusert til tegning, musikk og drama. Det er for snevert. Du kan være kreativ i matte når du finner en uvanlig måte å bevise noe på, i norsk når du bygger en tekst på en ny måte, og i naturfag når du setter opp et forsøk ingen har bedt deg om.
En vanlig definisjon har to krav: Resultatet må være originalt, og det må ha verdi i sammenhengen. En idé som bare er rar, er ikke kreativ. En idé som bare er nyttig, men helt vanlig, er heller ikke det.
Forskere er stort sett enige om at kreativitet bygger på fagkunnskap: Jo mer du kan om et felt, jo flere ideer kan du kombinere på nye måter.
## Hvordan fungerer kreativitet i klasserommet?
Kreativt arbeid skjer ikke av seg selv. Det trenger noen få ting på plass:
- Tid. Gode ideer kommer sjelden på de første to minuttene.
- Trygghet. Du må tørre å foreslå noe som kan vise seg å være feil.
- Åpne oppgaver. Hvis det bare finnes ett riktig svar, er det lite å være kreativ med.
- Tilbakemelding underveis. Du trenger å vite hva som fungerer, ikke bare få en karakter til slutt.
Mange lærere mener at tidspress og mange kompetansemål gjør det vanskelig å gi elevene tid til åpne oppgaver. Det er en erfaring, ikke en målt sammenheng.
Læreplanen sier ikke at kreativitet er et fag. Den ligger som en del av hva skolen skal gi deg i alle fag. Sjekk gjeldende læreplaner på Udir for ordlyden.
## Hva er etablert, omstridt og synspunkt?
Det florerer av påstander om kreativitet og skole. Tabellen skiller de tre kategoriene.
| Påstand | Kategori | Kommentar |
|---|---|---|
| Kreativitet krever fagkunnskap | Etablert | Bred enighet i forskningen om hvordan ekspertise og ideer henger sammen |
| Barn blir mindre kreative av å gå på skole | Omstridt | Vanskelig å måle, og målingene peker ulikt |
| Skolen bør gi kreative fag samme status som matte | Synspunkt | Et verdispørsmål, ikke et forskningsfunn |
| Du kan øve opp kreativ tenkning | Etablert | Å trene på å generere mange ideer og vurdere dem hjelper, men effekten er ofte knyttet til oppgavetypen |
Du har kanskje hørt at nesten alle barn er genier og at skolen ødelegger det. Vi bruker ikke slike tall som fakta her. Les i stedet hva Robinson faktisk sa i [Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
## Hva kan du gjøre som elev?
Du trenger ikke vente på at skolen endrer seg. Prøv dette:
1. Spør om du kan løse en oppgave på en annen måte enn eksempelet, så lenge du oppfyller kravene.
2. Skriv ned minst tre mulige løsninger før du velger en.
3. Be om tilbakemelding på et utkast før innleveringen.
4. Foreslå en åpen oppgave i klassens time eller via elevrådet.
Har du dårlig tid hjemme? Les [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) for hvordan åpne lekser kan fungere.
## Hva kan foreldre gjøre?
Du trenger ikke kjøpe noe. Still åpne spørsmål: «Hva kunne du gjort annerledes?» fungerer bedre enn «Er du ferdig?». La barnet få kjede seg innimellom. Og spør skolen hvordan de jobber med åpne oppgaver, gjerne på foreldremøtet.
«Vi ønsker oss en oppgave i neste prosjekt der vi kan velge hvordan vi viser hva vi kan. Kan vi få være med og lage vurderingskriteriene?»
## Slik henger artiklene sammen
Kreativitet handler også om hvordan du lærer. Hos de yngste er lek en egen læringsform, som du kan lese om i [Lekbasert læring](/kreativitet/lekbasert-laering/). For det store spørsmålet om skolen hemmer kreativitet, se [Dreper skolen kreativiteten?](/faq/dreper-skolen-kreativiteten/) og [Hva er kreativitet i skolen?](/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/). Begrepet er også forklart i ordlisten: [kreativitet](/ordliste/kreativitet/).
## Sjekkliste: er oppgaven åpen nok?
- Finnes det mer enn ett godt svar?
- Får du velge noe selv, for eksempel tema, form eller verktøy?
- Er det tid til å prøve, feile og prøve igjen?
- Vet du hva som vurderes, og kan du påvirke det?
- Får du tilbakemelding før den endelige innleveringen?
Svarer du nei på de fleste, er oppgaven lukket. Da kan du foreslå små endringer til læreren, ikke bare klage.
---
# Elevrådet: slik fungerer det og slik får du det til å virke
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/elevraadet/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Elevrådet er et valgt organ der elever representerer alle elevene på skolen. Det tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning, og snakker med rektor på vegne av elevene. Det virker best når klassene diskuterer sakene først, og når rådet får svar skriftlig fra skolen.
Elevrådet er et valgt organ der elevrepresentanter fra klassene snakker på vegne av alle elevene på skolen. Det er den viktigste faste kanalen elevene har til rektor og skolens ledelse.
## Hva er elevrådet?
Opplæringslova har regler om elevråd og om at elevene skal få medvirke. Detaljene, for eksempel hvilke trinn som skal ha elevråd og hvem som kan velges, kan variere og endres. Sjekk gjeldende regler i opplæringslova eller spør skolen.
Et elevråd består som regel av en representant fra hver klasse, ofte med vara. Rådet velger gjerne leder, nestleder og sekretær. Mange skoler har også et arbeidsutvalg som forbereder sakene mellom møtene.
## Hva kan elevrådet ta opp?
Alt som angår elevene. Typiske saker:
- ordensregler og bruk av mobil
- uteområder, garderober, toaletter og kantine
- psykososialt miljø, trivsel og mobbing
- arrangementer, temadager og turer
- hvordan skolen følger opp elevundersøkelsen
- hvordan undervisning og vurdering oppleves
Saker om enkeltelever, for eksempel en bestemt lærer eller en enkeltkarakter, passer dårlig i elevrådet. De hører hjemme hos kontaktlærer eller rektor. Se også hva du gjør når [rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
## Hvordan fungerer et godt elevrådsmøte?
Et møte på 45 minutter holder fint hvis det er forberedt. Her er en struktur som fungerer:
| Tid | Punkt | Hvem |
|---|---|---|
| 5 min | Velkommen og referat fra sist | Leder |
| 10 min | Oppfølging: hva har skjedd med sakene fra sist? | Sekretær |
| 20 min | Nye saker fra klassene, én om gangen | Representantene |
| 5 min | Hva tar vi med til rektor? | Leder |
| 5 min | Neste møte og hvem gjør hva | Alle |
Send saklisten ut tre dager før. Representantene må få tid til å snakke med klassen sin, ellers representerer de bare seg selv.
## Hvordan blir elevrådet hørt?
Rådet blir hørt når sakene er klare og skolen vet hva den skal svare på. Etter vår vurdering er skriftlig oppfølging det som skiller aktive elevråd fra passive. Gjør dette:
1. Skriv hver sak som et forslag med begrunnelse.
2. Send saken til rektor i forkant av møtet.
3. Avtal en dato for svar.
4. Før svaret inn i referatet og del det med klassene.
Les mer om forventningene i [hva elevrådet kan forvente av rektor](/elevmedvirkning/rektor/).
## Hvordan blir du med i elevrådet?
Elevene velger representantene, ofte i klassens time. Les hvordan du stiller til valg i [slik blir du elevrådsrepresentant](/faq/hvordan-bli-elevraadsrepresentant/). Som representant har du et ansvar for å ta med meningene til hele klassen, ikke bare dine egne. Se [rollen som elevrådskontakt](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/).
## Hvor får elevrådet hjelp?
[Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) tilbyr råd og kurs for elevråd. Skolen skal også legge til rette for at rådet kan fungere. Spør rektor hvilken støtte dere har, og sjekk gjeldende regler på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3).
## Ferdig mal for en elevrådssak
Bruk samme oppsett hver gang, så skolen vet hva den skal svare på:
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Sak | Flere sitteplasser i kantinen |
| Bakgrunn | Mange står i spisepausen fordi plassene ikke strekker til |
| Forslag | Åpne et ekstra rom i spisepausen |
| Hvem avgjør | Rektor |
| Svar ønskes innen | Tre uker |
## Vanlige feil, og hvordan du unngår dem
1. **For mange saker på én gang.** Maks tre saker per møte holder. Resten får vente.
2. **Ingen oppfølging.** Skriv hvem som følger opp hva, og når. Ta det opp som første punkt på neste møte.
3. **Bare de samme få snakker.** Gå rundt bordet og spør hver representant om hva klassen mener.
4. **Rådet snakker bare om problemer.** Legg også inn saker som skal feires, for eksempel en vellykket temadag.
Vi mener at et elevråd som både følger opp og feirer, holder på medlemmene lenger.
## Hvor ofte bør elevrådet møtes?
Det finnes ikke ett riktig svar. Mange råd møtes én gang i måneden, med kortere arbeidsutvalgsmøter mellom. Det viktigste er at rytmen er fast og kjent, slik at klassene vet når de kan levere saker.
---
# Hva gjør du når rettighetene dine brytes?
URL: https://videltar.no/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Når skolen bryter rettighetene dine, begynner du med å dokumentere hva som har skjedd og melder fra til kontaktlæreren eller rektor, helst skriftlig. Hjelper ikke det, kan saken tas videre til skoleeier og til statsforvalteren. Du kan få hjelp fra elevrådet, foreldre og Elevorganisasjonen underveis.
Et rettighetsbrudd er når skolen ikke gjør det loven krever, eller gjør noe loven ikke tillater. Det kan være at du ikke blir hørt, at mobbing ikke stoppes, eller at en karakter settes på feil grunnlag. Her er veien videre.
## Hva regnes som et brudd?
Ikke alt som er irriterende er et brudd. En lærer du ikke liker er ikke et brudd. Men dette kan være det:
- skolen ikke griper inn når du opplever mobbing eller krenkelser
- du får en karakter uten at skolen kan forklare hva den bygger på
- du blir straffet på en måte som ikke er lov
- du ikke får svar når du ber om å bli hørt i en sak som angår deg
Skolen har plikt til å handle når en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt.
Er du usikker, spør likevel. Det er bedre å spørre en gang for mye enn å la det ligge.
## Hvordan melder du fra?
Her er trinnene, og du trenger ikke gå gjennom alle hver gang.
1. **Skriv ned fakta.** Dato, sted, hva som ble sagt eller gjort, hvem som så det.
2. **Si det til kontaktlæreren.** Be om at det noteres.
3. **Gå til rektor** hvis det ikke gir resultat.
4. **Send en skriftlig henvendelse.** Da blir saken værende i systemet, og skolen må svare.
5. **Gå videre til skoleeier** (kommunen eller fylkeskommunen) hvis skolen ikke løser saken.
6. **Kontakt statsforvalteren.** Statsforvalteren fører tilsyn med skolene og kan behandle saker om blant annet skolemiljø og klager.
Statsforvalteren er klageinstans og tilsynsmyndighet for mange saker som gjelder opplæringslova.
Hvilken instans som behandler akkurat din sak, og hvilke frister som gjelder, kan variere. Sjekk hos Udir eller statsforvalteren i ditt fylke.
## Mal for en skriftlig henvendelse
Kopier og tilpass:
> Hei [rektor]. Jeg heter [navn] og går i [klasse]. Jeg vil melde fra om [kort beskrivelse]. Det skjedde [dato/periode]. Jeg ber om at skolen [konkret ønske, for eksempel «undersøker saken og forteller meg hva dere gjør»]. Jeg ønsker skriftlig svar innen [rimelig dato]. Hilsen [navn].
Foreldre kan sende den på dine vegne, og i videregående kan du sende den selv.
Ta vare på alt skriftlig: e-poster, meldinger i skolens læringsplattform og notater fra møter. Be om referat hvis du har vært i møte.
## Hvem kan hjelpe deg?
| Hvem | Hva de kan hjelpe med |
| --- | --- |
| Kontaktlærer | Første kontakt, kjenner deg og klassen |
| Elevrådet | Saker som gjelder flere elever |
| Foreldre / FAU | Støtte, og de kan sende henvendelser |
| Rektor | Har ansvar for at skolen følger loven |
| Elevorganisasjonen | Råd og støtte til elever |
| Statsforvalteren | Tilsyn og klagebehandling |
## Sjekk gjeldende regler
Reglene og fristene kan endres, og de er ulike fra sak til sak. Les opplæringslova på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og veiledninger på [Udir](https://www.udir.no/). Denne siden er ikke juridisk rådgivning.
---
# Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig, og hva er kritikken?
URL: https://videltar.no/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-03
Sir Ken Robinson holdt i 2006 TED-foredraget «Do schools kill creativity?». Hovedpoenget var at skolen gir kreativitet lavere status enn bokfag, og at barn lærer å frykte å ta feil. Kritikere sier at han overdrev, la for lite vekt på fagkunnskap og la fram få data. Både budskapet og kritikken har noe for seg.
Sir Ken Robinson var en britisk foredragsholder og utdanningsrådgiver. Han ble kjent for TED-foredraget «Do schools kill creativity?» fra 2006, som er et av de mest sette TED-foredragene noensinne.
## Hva argumenterte han for i foredraget?
Foredraget er humoristisk og bygger på historier, ikke på tabeller. Kjernen kan oppsummeres i fire påstander. Dette er en parafrase, ikke et sitat, så sjekk selv i originalen.
1. Kreativitet er like viktig i utdanning som lesing og skriving, og bør få tilsvarende status.
2. Barn tør å prøve, også når de ikke vet svaret, mens mange voksne har lært å frykte å ta feil. Robinson mente at skolesystemer bidrar til det.
3. Fagene er rangert i et hierarki. Matematikk og språk er øverst, kunstfag nederst. Han mente at dette speiler en industritidens tanke om hva som gir jobb.
4. Skolen utdanner for mye fra hodet og opp, og tar lite hensyn til kropp, bevegelse og fantasi.
Dette er hva foredraget handler om. At han argumenterte slik, er ikke omstridt.
## Se animasjonen: «Changing Education Paradigms»
Dette er ikke TED-foredraget fra 2006. Det er en tegnet animasjon fra Royal Society of Arts (RSA) fra 2010, laget ut fra et foredrag Robinson holdt der. Den tar for seg hvordan skolesystemer ble bygget for industrisamfunnet, og hvorfor han mener de passer dårlig i dag. Videoen er på engelsk og varer omtrent 12 minutter. Slå på undertekster i spilleren om du trenger det.
Animasjonen viser Robinsons perspektiv, ikke dokumentert forskning. Se den sammen med kritikken under.
## Hva er kritikken?
Kritikere har pekt på flere svakheter. De er ikke nødvendigvis uenige om at kreativitet er viktig.
- Han støttet seg mest på anekdoter og sjarm, ikke på forskning. Påstanden om at skolen «dreper» kreativitet er ikke dokumentert i foredraget.
- Kreativitet er ikke atskilt fra fagkunnskap. Mange forskere, blant annet den amerikanske psykologen Daniel Willingham, har argumentert for at ideer bygger på det du kan fra før. Å skille de to blir da for enkelt.
- Hierarkiet mellom fag er en påstand om verdier og arbeidsmarked, ikke noe som kan måles direkte.
Om skolen faktisk reduserer kreativiteten hos elevene, er omstridt. Det finnes måleverktøy, men de måler ulike ting og gir ikke ett klart svar.
## Hvordan kan du lese foredraget kritisk?
Skill mellom tre typer påstander mens du ser det:
| Type | Eksempel fra debatten | Hvordan sjekke |
|---|---|---|
| Verdi | Kreative fag bør ha samme status som matte | Diskuter. Det er et valg, ikke et fakta |
| Beskrivelse | Skolen rangerer fag i et hierarki | Se på timetall og læreplaner hos Udir |
| Årsak | Skolen gjør barn mindre kreative | Krever studier som følger de samme barna over tid |
Mange vil si at foredragets viktigste bidrag var å sette temaet på dagsordenen, ikke å bevise noe.
## Hva betyr dette for deg i skolen?
Du kan ta med deg det som holder, uten å godta alt. Ja, du bør få øve på å gjette og prøve. Nei, du slipper ikke å lære grunnleggende ting først. Begge deler hjelper deg å tenke nytt.
Hvilke av Robinsons påstander kan vi sjekke mot vår egen skolehverdag, og hvilke er meninger?
Les mer om hva kreativitet er i [Kreativitet i skolen](/kreativitet/). For de yngste elevene er lek et sentralt tema, se [Lekbasert læring](/kreativitet/lekbasert-laering/). Om hjemmearbeid og åpne oppgaver, se [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/).
---
# Tilpasset opplæring: dette har eleven rett til
URL: https://videltar.no/foreldre/tilpasset-opplaering/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Tilpasset opplæring betyr at undervisningen skal passe elevens forutsetninger og behov innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Den gjelder alle elever, ikke bare de som sliter eller har diagnose. Spesialundervisning er noe annet: et individuelt vedtak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, og det krever sakkyndig vurdering.
Tilpasset opplæring er prinsippet om at undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, slik at alle kan lære og utvikle seg så langt de kan. Prinsippet er nedfelt i opplæringslova og gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. Det er et av de mest sentrale, og mest misforståtte, begrepene i norsk skole.
## Hva er tilpasset opplæring?
Tilpasset opplæring er ikke et tilbud du må søke om. Det er en plikt skolen har overfor alle elever, hver dag. Den som er sterk i matte skal utfordres. Den som strever med lesing skal få støtte. Den som lærer best ved å gjøre ting praktisk skal få muligheten til det, innenfor rammene av læreplanen.
Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Prinsippet er ikke avhengig av diagnose eller vedtak. Sjekk gjeldende ordlyd i opplæringslova.
Tilpasset opplæring betyr ikke at hver elev skal ha sin egen læreplan, eller at læreren skal lage en individuell plan for hver enkelt elev i en hel klasse. Målene er de samme. Det som varierer, er veien dit: arbeidsmåter, tempo, hjelpemidler, vanskelighetsgrad, og hvor mye støtte eleven får.
## Hvordan ser tilpasset opplæring ut i praksis?
Eksempler på tilpasning innenfor vanlig undervisning:
- Oppgaver på ulike nivåer, slik at både de som trenger mer utfordring og de som trenger mer støtte får noe som passer.
- Mer tid på prøver eller oppgaver.
- Muntlige alternativer til skriftlige oppgaver, når det er faglig forsvarlig.
- Smågrupper med tettere oppfølging i perioder.
- Digitale hjelpemidler som opplesing av tekst.
- Tydelige mål og eksempler på hva som kjennetegner god kvalitet.
Den beste tilpasningen er ofte liten og tidlig: en lærer som merker at noe ikke sitter, og endrer opplegget før eleven har rukket å gi opp.
## Hva er forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning?
Dette er det viktigste skillet, og det er her mange foreldre blir usikre. Tilpasset opplæring skjer innenfor den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er et eget tilbud som gis etter et enkeltvedtak, når den ordinære opplæringen ikke er nok.
| | Tilpasset opplæring | Spesialundervisning |
|---|---|---|
| Hvem gjelder det? | Alle elever | Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring |
| Krever det søknad? | Nei | Ja, eller skolen melder behovet |
| Sakkyndig vurdering? | Nei | Ja, fra PP-tjenesten |
| Vedtak? | Nei | Ja, enkeltvedtak som kan påklages |
| Hvem gir det? | Læreren i hverdagen | Skolen, ofte med ekstra ressurser og individuell plan |
| Kan avvike fra læreplanen? | Nei, som hovedregel ikke | Ja, når vedtaket tilsier det |
Spesialundervisning forutsetter en sakkyndig vurdering og et enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages.
Skolen skal først vurdere om tilpasninger i den ordinære opplæringen er prøvd og er tilstrekkelige. Hvis ikke, skal skolen eller dere melde saken til PP-tjenesten. Reglene har endret seg over tid. Sjekk gjeldende regler hos Udir og i opplæringslova.
## Hvordan kan foreldre og elever ta det opp?
Vær konkret, vær tidlig, og skriv det ned. Slik går dere fram:
1. **Beskriv hva som ikke fungerer.** «Han bruker flere timer på lekser som tar en time for de andre» er bedre enn «han får ikke nok hjelp».
2. **Si hva som har hjulpet.** Dere kjenner barnet. Hva fungerer hjemme?
3. **Spør hva skolen har prøvd.** Og hva som kan prøves nå.
4. **Be om en konkret avtale.** Hva skal endres, av hvem, og når skal dere følge opp?
5. **Meld skriftlig hvis behovet vedvarer.** Du kan be om at skolen melder saken til PP-tjenesten. Be om svar skriftlig.
Eleven selv har rett til å bli hørt i saker som gjelder henne eller ham. Elever kan også snakke med kontaktlæreren på egen hånd, for eksempel i elevsamtalen. Se [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/).
Hei [navn på kontaktlærer],
Jeg skriver om [elevens navn] i [klasse]. Vi ser at [konkret beskrivelse, for eksempel: matteoppgavene er for lette, og han kjeder seg / hun bruker veldig lang tid på tekstoppgaver og blir sliten].
Jeg ønsker å snakke om hvordan opplæringen kan tilpasses bedre. Kan vi ta et møte de neste to ukene? Jeg tar gjerne med noen eksempler fra hjemmet.
Jeg lurer også på hva dere allerede har prøvd, og hvilke tilpasninger dere ser for dere framover. Hvis tilpasninger i den ordinære opplæringen ikke er nok, ber jeg om at dere vurderer om saken skal meldes til PP-tjenesten.
Vennlig hilsen
[navn og telefonnummer]
## Ferdig innspill du kan bruke i elevsamtalen
Er du elev, kan du ta det opp selv. Her er en formulering du kan tilpasse:
> «Jeg vil gjerne snakke om hvordan undervisningen passer meg. I [fag] opplever jeg at [for lett / for vanskelig / for raskt]. Det som hjelper meg, er [for eksempel å få eksempler, mer tid, å jobbe i en liten gruppe]. Kan vi prøve det i noen uker og se hva som skjer?»
Elever skal bli hørt i saker som gjelder dem, og kontaktlæreren er et naturlig sted å begynne.
## Vanlige misforståelser
- **«Tilpasset opplæring er for de som har diagnose.»** Nei. Den gjelder alle elever, også de som ligger langt foran.
- **«Spesialundervisning er det samme som hjelp i timen.»** Nei. Vanlig hjelp er tilpasset opplæring. Spesialundervisning krever vedtak.
- **«Skolen kan bare si at den ikke har ressurser.»** Skolen må følge regelverket. Knapphet på ressurser fritar ikke for plikter, men dere kan oppleve at løsningen blir en annen enn den dere ønsker.
- **«Hvis eleven får spesialundervisning, er det ikke lenger tilpasset opplæring.»** Spesialundervisningen kommer i tillegg. Skolen skal fortsatt tilpasse den ordinære opplæringen.
Hvor langt tilpasningen i klasserommet skal gå før spesialundervisning vurderes, er et tilbakevendende diskusjonstema mellom foreldre, skoler og skoleeiere.
## Hva hvis skolen sier nei?
Be om begrunnelsen skriftlig. Hvis skolen avslår spesialundervisning, er avslaget et enkeltvedtak med klagerett, og vedtaket skal opplyse om hvordan dere klager. Ta kontakt med rektor, og deretter skoleeier. Statsforvalteren behandler klager på enkeltvedtak. Du finner generell veiledning i artikkelen [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
Hjelp finnes også hos Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og, for elever, Elevorganisasjonen. Dette er allmenn informasjon, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende regler.
---
# Elevrådskontakt: rollen, oppgavene og slik gjør du den godt
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/elevraadskontakt/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Elevrådskontakten er den eleven i klassen som bringer saker til elevrådet og tilbake igjen. Jobben er å samle klassens meninger, ta dem med til møtene og gi klassen beskjed om hva som skjedde. Du trenger ikke å være flink til å snakke, men du må være pålitelig.
Elevrådskontakt er den eleven i klassen som er koblingen mellom klassen og elevrådet. Du tar klassens saker med inn i rådet, og du tar svarene med tilbake.
## Hva er en elevrådskontakt?
Noen skoler kaller rollen elevrådsrepresentant, andre klassens representant. Poenget er det samme. Du er valgt av klassen for å snakke på vegne av den, ikke bare på vegne av deg selv. Den vanligste feilen er å bruke egne meninger som om de var klassens.
## Hva gjør en elevrådskontakt?
Jobben har tre deler: før møtet, under møtet og etter møtet.
**Før møtet**
- Få saklisten fra elevrådet.
- Be om ti minutter i klassens time, eller send en melding i klassens gruppe.
- Samle forslag. Skriv dem ned med navn på saken, ikke på personen som sa det.
**Under møtet**
- Presenter sakene klassen vil ha opp, med én setning om hva dere ønsker.
- Noter hva som blir bestemt og hva som skal skje videre.
- Si fra hvis du ikke vet hva klassen mener. Det er greit å si "det må jeg ta med klassen".
**Etter møtet**
- Gi klassen en kort rapport i neste klassens time.
- Spør om det er nye saker.
- Følg opp saker som er lovet, med dato.
## Hvordan samler du klassens meninger?
Du trenger ikke holde en lang debatt. Disse metodene tar kort tid:
| Metode | Tid | Passer når |
|---|---|---|
| Håndsopprekning | 2 min | Ja/nei-spørsmål |
| Lapper uten navn | 5 min | Sensitive saker |
| Delt dokument eller klassechat | Over noen dager | Mange forslag |
| Gruppesamtaler på 3-4 elever | 10 min | Saker der de stille vil bli hørt |
Les også [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/) for flere måter å få alle med.
## Eksempler på setninger du kan bruke
- "Klassen vil gjerne ta opp at det er for lite plass på garderoben. Forslaget er å bruke gangen ved gymsalen også."
- "Flertallet i klassen mener dette. Noen var uenige, og de mente at ..."
- "Jeg vet ikke hva klassen mener om dette. Jeg tar det med meg og svarer neste gang."
- "Hva er neste steg, og når kan klassen få svar?"
Skriv alltid et kort notat etter møtet. Da kan klassen følge saken, og du slipper å huske alt i hodet.
## Hva hvis klassen ikke bryr seg?
Det skjer. Våre erfaringer tilsier at interessen kommer når klassen ser at noe faktisk endres. Start med én liten sak du vet at mange bryr seg om, løs den, og vis resultatet. Les mer i [hold klassen oppdatert](/elevmedvirkning/holde-klassen-oppdatert/).
## Hvem hjelper deg?
Kontaktlæreren kan hjelpe deg med å få tid i klassens time. Elevrådets leder kan gi deg råd. [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) har kurs og veiledning for tillitsvalgte. Sjekk også gjeldende regler på [udir.no](https://www.udir.no/).
## Sjekkliste for hvert møte
| Før | Etter |
|---|---|
| Fått saklisten | Notert beslutninger |
| Spurt klassen om saker | Gitt klassen rapport |
| Skrevet ned forslag med begrunnelse | Spurt om nye saker |
| Avtalt vara hvis du ikke kan komme | Fulgt opp lovte saker |
## Hva hvis du er uenig med klassen?
Det skjer. Rollen din er å formidle hva klassen mener, ikke å bestemme. Hvis du selv mener noe annet, kan du si det tydelig: "Klassen vil dette. Personlig ser jeg det annerledes, fordi ..." Da er du ærlig overfor både klassen og rådet. Husk også å nevne at noen i klassen var uenige, hvis flertallet ikke var overveldende.
## Hvordan unngår du å bli utslitt?
Mange elevrådskontakter tar på seg for mye. Du trenger ikke å løse alle sakene selv. Be om hjelp fra varaen, del på oppgavene og si ifra til [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) hvis arbeidsmengden blir for stor. Se også hvordan [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) kan fordele oppgaver bedre.
---
# Foreldrene og klassemiljøet: hva kan dere gjøre?
URL: https://videltar.no/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Klassemiljøet formes av elevene, lærerne og foreldrene i fellesskap. Skolen har ansvaret for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om klassekameratene, ta opp bekymringer tidlig, møte opp på foreldremøter og lage felles avtaler. Alvorlige saker skal alltid meldes til skolen.
Klassemiljø er summen av hvordan elevene behandler hverandre, hvordan de voksne følger opp, og hvilke normer som gjelder i klassen. Et godt klassemiljø er en forutsetning for læring: elever som er redde eller utenfor, bruker energi på noe annet enn faget. Derfor er klassemiljø både et skoleansvar og noe foreldre kan påvirke.
## Hva er klassemiljø, og hvem har ansvaret?
Skolens ansvar er klart regulert. Opplæringslova har egne regler om skolemiljøet, blant annet at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolen har aktivitetsplikt: den skal følge med, gripe inn, undersøke og sette inn tiltak hvis noen opplever mobbing eller andre krenkelser. Reglene er strenge, og de vil til enhver tid ha en gjeldende ordlyd hos Lovdata og Udir.
Skolen har ansvaret for å sikre elevenes skolemiljø. Foreldre kan melde fra, og skolen skal ta saken videre. Elevens egen opplevelse er utgangspunktet.
Det betyr ikke at foreldre er tilskuere. Det som skjer i en klasse, påvirkes av holdninger som barn tar med seg hjemmefra, og av hvordan de voksne snakker om andre.
## Hvordan kan foreldre bidra til et godt klassemiljø?
- **Snakk pent om andre barn og foreldre.** Barn hører hvordan voksne omtaler klassekamerater. Negative kommentarer kan bli til klassens normer.
- **Lytt til barnet uten å gå rett til løsninger.** Spør hva som skjedde og hva barnet selv ønsker.
- **Ta opp bekymringer tidlig.** Skriv eller ring kontaktlæreren før noe har vokst seg stort.
- **Ikke ta saker opp i foreldregrupper først.** Å diskutere enkeltelever i chatgrupper kan gjøre ting verre.
- **Inviter alle.** Bursdager, turer og samlinger der noen står utenfor, merkes av barna.
- **Møt opp.** Foreldremøter og klassekvelder bygger relasjoner som gjør det lettere å ta vanskelige samtaler.
Foreldre som kjenner hverandre, tar lettere kontakt når noe skjer. Det er den billigste forebyggingen en klasse har.
## Slik lager dere felles avtaler
Mange klasser lager enkle avtaler om for eksempel mobilbruk, sosiale medier, bursdagsinvitasjoner og overnatting. Avtalene har ingen juridisk status, men de gjør det lettere å stå imot press: «Alle foreldrene i klassen er enige om dette.»
Forslag til tema:
| Tema | Spørsmål dere kan bli enige om |
|---|---|
| Mobil og sosiale medier | Når får barna egen telefon, og hva gjelder om gruppechatter? |
| Bursdager | Inviterer vi hele klassen, eller alle av samme kjønn, eller alle i en gruppe? |
| Overnatting og fester | Hvem er med som voksne, og hva gjelder om alkohol og regler? |
| Konflikter | Hvem tar kontakt med hvem, og hva gjør vi hvis det blir gjentakelser? |
| Nye elever | Hvordan tar vi imot dem som begynner midt i året? |
Husk at avtalene skal beskytte elever, ikke utelate noen. Ikke bruk dem til å utestenge, og ikke bruk dem til å navngi enkeltbarn.
1. Velkommen og kort om hensikten: vi vil finne ut hvordan vi sammen bidrar til et trygt klassemiljø (5 minutter).
2. Kontaktlæreren forteller hvordan skolen jobber med miljøet, og hva elevene sier selv (10 minutter).
3. Samtale i smågrupper om tre spørsmål: hva fungerer, hva bekymrer oss, hva kan vi gjøre sammen? (15 minutter).
4. Felles avtaler: velg to eller tre tema fra tabellen over (10 minutter).
5. Hvordan melder vi fra til skolen, og hva skjer videre? (5 minutter).
6. Oppsummering og hvem som følger opp (5 minutter).
## Hva gjør du hvis barnet ditt opplever mobbing eller utestenging?
Du kan melde fra til skolen når som helst, muntlig eller skriftlig. Skriv gjerne en kort e-post med dato og konkrete hendelser. Skolen skal behandle meldingen og dokumentere hva den gjør. Hvis dere mener skolen ikke gjør nok, kan dere ta det opp med rektor, skoleeier og til slutt Statsforvalteren. Les mer om fremgangsmåten i artikkelen [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
Du trenger ikke bevise mobbingen for å melde fra. Skolen skal undersøke saken.
Hva foreldrene bør vite om oppfølging i FAU og samarbeidsutvalg, står i [artikkelen om samarbeid med FAU og SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/). Mer om hvordan hjem og skole snakker sammen finner du i [hovedartikkelen om foreldre og skolen](/foreldre/).
Teksten er allmenn informasjon og ikke juridisk rådgivning. Sjekk gjeldende regler hos Udir og Lovdata, og søk hjelp hos skolen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen eller Barneombudet.
---
# Fravær i skolen: regler, fraværsgrense og dokumentasjon
URL: https://videltar.no/rettigheter/fravaer/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Fravær er tid du ikke er til stede i undervisningen. I videregående finnes det en fraværsgrense som kan føre til at du ikke får karakter i et fag, men visse typer fravær kan ikke telles med. I grunnskolen er det ingen slik grense. Sjekk alltid gjeldende regler hos Udir og skolen din.
Fravær er den tiden du ikke er til stede i opplæringen, uansett om grunnen er sykdom, avtale eller noe annet. Skolen fører fravær, og i videregående kan det få følger for karakterene dine.
## Hvordan fungerer fraværsreglene?
Det er forskjell på grunnskole og videregående.
I videregående finnes det en fraværsgrense som kan føre til at du ikke får vurdering med karakter i et fag. Grensen er 10 prosent av timene i faget.
Grensen er regulert i forskrift. Hvis du er usikker på hvordan den beregnes i ditt fag, spør skolen og sjekk Udirs veiledning.
I grunnskolen finnes ingen slik grense. Der er det likevel et mål at du skal være på skolen, og skolen kan ta kontakt med deg og foreldrene om bekymringsfullt fravær.
## Hva kan trekkes fra fraværet?
Ikke alt fravær teller likt. Av de typene som ofte nevnes, er dette viktig å kjenne til:
| Type fravær | Hva du bør vite |
| --- | --- |
| Sykdom | Du kan bli bedt om dokumentasjon. Kravene varierer, så spør skolen. |
| Dokumentert helsegrunn | Legetime og lignende kan ofte trekkes fra, men du må kunne vise det. |
| Offentlige plikter og verv | Visse oppgaver kan regnes som tillatt fravær. Sjekk reglene. |
| Faglig relevant aktivitet | Skolen kan i noen tilfeller godkjenne det. Det avgjøres av skolen. |
| Vanlig skulk | Teller som fravær. |
Tabellen er en oversikt, ikke en fullstendig liste. Den eksakte oversikten over hva som kan trekkes fra, står i forskriften. Les den på Lovdata eller spør skolen.
## Hva gjør du hvis du nærmer deg grensen?
1. **Hold selv oversikt.** Skolen fører fravær, men du bør vite hvor du ligger.
2. **Snakk med kontaktlæreren tidlig.** Ikke vent til du er over.
3. **Dokumenter det som kan trekkes fra.** Ta vare på legeerklæringer og lignende.
4. **Be om en tydelig plan** hvis du har lange sykdomsperioder. Skolen skal hjelpe deg å komme tilbake.
5. **Spør om vurdering underveis.** Se [Underveisvurdering](/ordliste/underveisvurdering/).
Mange elever opplever at fravær og psykisk helse henger sammen. Da er det viktig å si fra tidlig, og ikke vente til det går for langt.
Skriv ned datoene du var borte og hvorfor. Da har du noe å vise til hvis skolen og du er uenige om tallene.
## Kan du klage?
Hvis du mener fraværet er ført feil, eller at du ikke har fått vurdering med karakter på feil grunnlag, kan du ta det opp med skolen. Se [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/). Fristene er korte, så ikke vent.
## Sjekk gjeldende regler
Fraværsreglene er endret før og kan endres igjen. Sjekk [Udir](https://www.udir.no/) og [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) for gjeldende versjon, og spør skolen hvordan den praktiserer dem. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Lekbasert læring: hva det er og hvordan det brukes i skolen
URL: https://videltar.no/kreativitet/lekbasert-laering/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Lekbasert læring er en måte å undervise på der barna lærer gjennom lek med et læringsmål i bakgrunnen. Det er mest brukt i barnehage og de første skoleårene. Forskning peker på at lek støtter språk, samarbeid og selvregulering, men hvor mye lek som er best på ulike trinn, er omstridt.
Lekbasert læring er en undervisningsform der lek brukes som vei til læring. Barna velger eller utforsker selv, og læreren legger til rette slik at leken peker mot et faglig mål.
## Hva er lekbasert læring?
Det er ikke det samme som fri lek i friminuttet. Fri lek styres av barna uten voksent mål. I lekbasert læring har den voksne tenkt gjennom hva barna kan lære, men barna har fortsatt stor innflytelse på hvordan.
Man snakker ofte om et spekter:
| Form | Hvem styrer | Eksempel |
|---|---|---|
| Fri lek | Barna | Butikklek i friminuttet |
| Guidet lek | Barna og voksen sammen | Butikklek der læreren legger inn regning med penger |
| Lærerstyrt spill | Voksen | Quiz eller regnespill med regler fra læreren |
Lek er anerkjent i forskning og i norske rammeplaner for barnehagen som viktig for språk, sosial utvikling og trivsel.
## Hvordan fungerer det i praksis?
I de første skoleårene kan lekbasert læring se slik ut: Barna lager en butikk i klasserommet og må regne vekslepenger. De bygger en bro av papir og tester hva den tåler. De spiller roller fra et eventyr og lager sin egen slutt.
For eldre elever handler det mer om elementer av lek: konkurranse i godt humør, rollespill, simuleringer og spill med regler. Poenget er at oppgaven føles meningsfull og åpen, ikke at den ser ut som lek.
Hvor mye lek som er best på ulike alderstrinn, og når mer formell undervisning bør ta over, er omstridt både blant forskere og lærere.
## Hva er forskjellen på lek og kreativitet?
Lek og kreativitet henger sammen, men er ikke det samme. I lek prøver barn ut roller, regler og ideer uten risiko. Det kan trene opp evnen til å tenke nytt, men et barn kan leke mye uten å lage noe nytt. Les definisjonen i [Kreativitet i skolen](/kreativitet/).
Mange pedagoger mener at lek bør få mer plass også på mellomtrinnet. Det er en vurdering av hva skolen skal prioritere, ikke et forskningsfunn alene.
## Hva kan foreldre og elever se etter?
Sjekklisten under hjelper deg å vurdere om en lekbasert opplegg faktisk gir læring.
- Vet barnet hva det skal lære, i et språk det forstår?
- Får barnet velge noe selv?
- Er det tid til å prøve og gjøre om?
- Snakker læreren med barna om hva de lærte etterpå?
- Får barn som trenger det, støtte uten å bli pekt ut?
Har du spørsmål om tilpasning for ditt barn, finner du forklaring i ordlisten om [tilpasset opplæring](/ordliste/tilpasset-opplaering/) og [læringsmiljø](/ordliste/laeringsmiljoe/).
«Hvordan bruker dere lek i undervisningen, og hvordan vet dere at barna lærer det dere har planlagt?»
## Når passer det mindre godt?
Lekbasert læring er ingen mirakelkur. Noen ferdigheter, som å automatisere gangetabellen, trenger også repetisjon og øving. Enkelte barn blir stresset av lekopplegg uten tydelige rammer. Et godt opplegg balanserer frihet og struktur.
Se også hva som skjer med lekser: [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/). Og hvis du er nysgjerrig på debatten om skolen og kreativitet, les [Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
---
# Bli hørt i klassen uten å rekke opp hånda
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Du kan bli hørt i klassen uten å snakke høyt. Send en kort melding til kontaktlærer, skriv en anonym lapp til klassens time, gi saken til elevrådskontakten, eller be om en samtale på to minutter etter timen. Det viktigste er at du sier hva du ønsker, ikke bare hva som er feil.
Å bli hørt i klassen betyr at synspunktene dine kommer fram og blir tatt på alvor, også når du ikke rekker opp hånda. Mange elever synes det er vanskelig å snakke foran andre. Det er vanlig, og det finnes gode alternativer.
## Hva er det som gjør det vanskelig?
Det kan være frykt for å bli sett på som rar, uenighet med en sterk stemme i klassen eller at du ikke får tenkt deg om i tide. Vi mener at en klasse som bare hører de høyeste stemmene, går glipp av gode forslag. Å snakke mindre betyr ikke å mene mindre.
## Hvordan kan du bli hørt uten å snakke høyt?
Her er sju måter, fra lettest til litt vanskeligere.
1. **Send en melding til kontaktlærer.** Skriv i Teams, Itslearning eller på e-post, eller legg en lapp på pulten.
2. **Bruk en anonym lapp.** Be om en forslagsboks i klassens time.
3. **Gi saken til elevrådskontakten.** Hun eller han tar den med uten at du må si noe.
4. **Snakk i par først.** Diskuter med sidemannen, og la han eller henne si det for dere.
5. **Be om to minutter etter timen.** Det er lettere å si noe når ingen andre hører på.
6. **Skriv i klassens delte dokument.** Mange klasser samler forslag der.
7. **Forbered én setning hjemme.** Skriv den ned og les den opp.
## Ferdige setninger du kan bruke
| Situasjon | Setning |
|---|---|
| Du vil foreslå noe | "Jeg har et forslag om hvordan vi kan jobbe med dette temaet. Kan jeg sende det på melding?" |
| Du er uenig | "Jeg ser det litt annerledes, og jeg vil gjerne forklare hvorfor." |
| Du vil ha mer tid | "Kan jeg få tenke på dette og svare i morgen?" |
| Du føler deg usikker | "Kan jeg få snakke med deg etter timen?" |
| Du vil si fra om klassemiljøet | "Jeg ønsker at vi snakker om hvordan vi har det i klassen. Kan vi ta det i klassens time?" |
Start med hva du ønsker. "Jeg ønsker mer tid til gruppearbeid" er lettere å svare på enn "timene er kjedelige".
## Hva har du rett på?
Barn og unge har rett til å si sin mening i saker som gjelder dem, og meningen skal tillegges vekt. Dette følger blant annet av FNs barnekonvensjon. Hvordan dette er skrevet inn i opplæringslova og skolens rutiner, må du sjekke i gjeldende regelverk. Les mer i [har eleven rett til å bli hørt](/faq/har-eleven-rett-til-aa-bli-hoert/).
## Hva gjør du hvis ingenting skjer?
Si det til kontaktlærer en gang til, nå med dato for når du først tok det opp. Hvis det fortsatt ikke skjer noe, kan du gå via [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) eller be om hjelp fra en voksen du stoler på. [Barneombudet](https://www.barneombudet.no/) og [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) kan gi råd om hva du kan gjøre.
Se også hva du kan forvente av [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/), og hvordan [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/) kan brukes.
## Eksempel: slik kan en melding se ut
> Hei [kontaktlærer]. Jeg har tenkt på hvordan vi organiserer gruppearbeid. Jeg tror det hadde fungert bedre om vi fikk velge grupper selv hver tredje gang, ikke bare lærerstyrt. Kan vi ta det i klassens time, eller kan vi snakke sammen en dag?
Meldingen sier hva du mener, hva du foreslår og hva du ønsker som neste steg. Det er alt som skal til.
## Hva om du blir avbrutt eller ikke tatt på alvor?
Det kan skje, og det er ikke din feil. Prøv å si: "Jeg var ikke ferdig, kan jeg få fullføre?" Hvis det gjentar seg, kan du ta det opp med kontaktlærer etter timen. Vi mener at det er lærerens ansvar å sørge for at alle får si noe, ikke ditt ansvar å kjempe deg til ordet.
## Hvordan hjelper du andre til å bli hørt?
Du kan også gjøre det lettere for klassekamerater. Spør de stille hva de mener og ta det med. Foreslå at læreren bruker lapper, runder eller par-samtaler. Slike metoder gir flere en sjanse, og de gjør klassens time bedre for alle. Les mer i [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/).
---
# Kreativitet og lekser: kan lekser være åpne og meningsfulle?
URL: https://videltar.no/kreativitet/kreativitet-og-lekser/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Lekser kan støtte kreativitet når de er åpne oppgaver med flere gode svar, men blir ofte stoppet av tidspress og krav til å levere riktig svar. Forskning på effekten av lekser er sprikende. Du kan foreslå åpne lekser til læreren, og foreldre kan hjelpe ved å stille spørsmål i stedet for å gi svar.
Kreative lekser er hjemmearbeid som gir deg rom til å velge måte, form eller tema selv. Det motsatte er lukkede lekser, der alle skal levere det samme svaret.
## Hva sier forskningen om lekser?
Forskningen på lekser er blandet. Mange oversikter finner at lekser henger tydeligere sammen med læring på høyere trinn enn på de laveste. Samtidig varierer hva som regnes som lekser, hvor mye tid som brukes og hva som måles.
Om lekser gir bedre læring i grunnskolen, er omstridt. Effekten ser ut til å avhenge av alder, oppgavetype og hvor mye støtte eleven får hjemme.
Om lekser fremmer kreativitet spesielt, er det lite sikker kunnskap. Det er likevel rimelig å anta at åpne oppgaver gir mer rom for egne ideer enn lukkede.
Mange elever og foreldre opplever at lekser tar tid fra fritid og hvile, og at rommet for kreativitet blir lite. Det er en erfaring som mange deler, ikke noe en enkelt studie har avgjort.
## Hva kjennetegner en åpen lekse?
| Lukket lekse | Åpen lekse |
|---|---|
| Regn ut de samme ti stykkene | Lag tre regnestykker som gir svaret 24 og forklar hvorfor de virker |
| Svar på spørsmål 1 til 5 i boka | Skriv ett eget spørsmål om temaet og prøv å svare |
| Kopier ordene tre ganger | Skriv en kort tekst med fem av ordene |
| Ett riktig svar | Flere gode svar, du begrunner valget |
Åpne lekser tar ikke nødvendigvis lenger tid. De kan faktisk bli kortere, fordi du ikke trenger å gjøre mer av det samme.
## Hva kan du gjøre som elev?
- Spør læreren om du kan løse en lekse på en annen måte, så lenge det viktigste målet nås.
- Si ifra hvis du bruker uforholdsmessig mye tid. Det er informasjon læreren trenger.
- Foreslå en åpen lekse i klassens time eller via elevrådet.
- Skriv ned hva du syntes var vanskelig, ikke bare svaret.
«Kan jeg få løse denne leksa på min egen måte, og forklare til slutt hvorfor jeg valgte den?»
## Hva kan foreldre gjøre?
Du hjelper mest ved å stille spørsmål. «Hvordan tenkte du her?» er bedre enn å vise løsningen. La barnet få ta feil og rette det selv. Er leksene gjennomgående for lange, ta det opp med kontaktlæreren eller i foreldremøtet. FUG har informasjon om foreldrenes rolle, se også [Foreldre og skolen](/foreldre/).
Hvor mye lekser som er normalt, og om dere kan få avtale mindre, kan variere fra skole til skole. Sjekk skolens egne rutiner og gjeldende regler hos Udir.
## Hvordan henger dette sammen med resten?
Åpne lekser er en praktisk måte å få mer kreativitet inn i hverdagen. For bakgrunnen, les [Kreativitet i skolen](/kreativitet/). For de yngste kan lek gjøre jobben, se [Lekbasert læring](/kreativitet/lekbasert-laering/). Og hvis du lurer på om skolen hemmer kreativitet, les [Dreper skolen kreativiteten?](/faq/dreper-skolen-kreativiteten/).
---
# Vurdering og klage: slik fungerer karakterer og klagerett
URL: https://videltar.no/rettigheter/vurdering-og-klage/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Du har rett til å vite hva du blir vurdert på, til å få tilbakemeldinger som hjelper deg å bli bedre, og til å få en begrunnelse for karakteren. Du kan klage på standpunkt- og eksamenskarakter. Fristene er korte, så be om begrunnelse med en gang og sjekk gjeldende frist hos skolen eller Udir.
Vurdering er skolens måte å si hvor du står i forhold til målene i faget. Den består av underveisvurdering, som skal hjelpe deg å lære, og sluttvurdering, som gir karakter. Begge deler har regler du kan bruke.
## Hva har du rett til i vurderingen?
I grove trekk:
- å få vite hva som er målet med opplæringen og hva som blir vurdert
- å få tilbakemeldinger underveis som hjelper deg å forbedre deg
- å bli involvert i vurderingen av eget arbeid
- å få en begrunnelse for karakteren hvis du ber om det
Underveisvurdering skal gi deg informasjon om hva du får til og hvordan du kan bli bedre. Den skal ikke bare være et tall.
Les mer i ordlisten: [Underveisvurdering](/ordliste/underveisvurdering/).
## Hvordan fungerer klage på karakter?
Prosessen ser slik ut. Detaljer og frister avhenger av hvilken karakter det gjelder, så sjekk gjeldende regler.
Du kan klage på standpunktkarakter og på eksamenskarakter, men fristen er kort og går fra du får vite karakteren.
1. **Be om begrunnelse.** Spør faglæreren hva karakteren bygger på.
2. **Sammenlign med målene.** Hva viser arbeidene dine, og hvilke mål passer?
3. **Skriv klagen.** Si hvilken karakter det gjelder og hvorfor du mener den er feil.
4. **Send den innen fristen.** Sjekk fristen hos skolen, og gjør det raskt.
5. **Vent på svar.** Sakene behandles etter regler for klagebehandling.
Er du uenig i hvordan en prøve eller en tilbakemelding er gitt, men det ikke er en endelig karakter, kan du ta det opp direkte med læreren. Les også [FAQ: Hvordan klage på karakter?](/faq/hvordan-klage-paa-karakter/).
## Hva bør klagen inneholde?
| Punkt | Eksempel |
| --- | --- |
| Hvem du er | Navn, klasse, fag |
| Hva klagen gjelder | Standpunktkarakter i matematikk |
| Hva du mener | At karakteren ikke gjenspeiler kompetansen din |
| Begrunnelse | Henvis til vurderinger, tilbakemeldinger og mål |
| Hva du ber om | Ny vurdering |
«Jeg klager på standpunktkarakteren min i [fag]. Jeg mener karakteren ikke stemmer med kompetansen min, og jeg ber om en ny vurdering og en skriftlig begrunnelse.»
## Hva hvis fravær påvirker vurderingen?
I videregående kan mye fravær føre til at du ikke får vurdering. Det er et annet spor enn klage på selve karakteren. Les [Fravær](/rettigheter/fravaer/).
## Hvem hjelper deg?
Kontaktlærer og rådgiver kan hjelpe deg å forstå vurderingen. Foreldre kan sende klage på vegne av deg i grunnskolen. Elevorganisasjonen kan gi råd.
## Sjekk gjeldende regler
Vurderingsreglene og klagefristene kan endres. Les dem på [Udir](https://www.udir.no/) og [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3). Siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Klassens time: formål, regler og ferdig eksempelagenda
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/klassens-time/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Klassens time er en fast time der klassen og kontaktlæreren tar opp saker om klassemiljø, samarbeid og praktiske forhold. Her kan elever bringe saker til elevrådet, velge representanter og løse konflikter. Den virker best med en agenda, en møteleder fra klassen og et kort referat.
Klassens time er en time i uka eller måneden der klassen og kontaktlæreren snakker om fellesskapet, ikke om faget. Her er det klassen som setter dagsorden sammen med læreren.
## Hva er klassens time?
Klassens time er en etablert ordning i norsk skole, men hvor ofte den holdes og hvordan den organiseres, varierer mellom skoler og trinn. Sjekk skolens årsplan eller spør kontaktlærer hvilken ordning dere har.
Klassens time brukes til:
- klassemiljø og trivsel
- planlegging av turer, dager og arrangementer
- valg av elevrådsrepresentanter
- saker til og fra elevrådet
- praktiske avtaler, for eksempel ordensregler i klassen
- å løse uenigheter før de vokser
## Hvordan fungerer klassens time?
Tre roller gjør timen enklere:
| Rolle | Oppgave |
|---|---|
| Møteleder (elev) | Åpner, holder tiden, gir ordet |
| Referent (elev) | Skriver ned hva som ble bestemt og hvem som gjør hva |
| Kontaktlærer | Støtter, svarer på spørsmål og følger opp i etterkant |
Bytt roller etter tur, så får flere prøve. Referatet kan være fem linjer.
## Ferdig eksempelagenda på 45 minutter
| Tid | Punkt | Gjennomføring |
|---|---|---|
| 0-5 min | Velkommen og referat fra sist | Møteleder leser opp. Hva ble bestemt? Hva er gjort? |
| 5-10 min | Runde: hvordan har vi det? | Hver elev sier ett ord eller én setning. Man kan si pass. |
| 10-25 min | Hovedsak | Én sak, for eksempel "Hvordan skal vi organisere grupper?" |
| 25-35 min | Saker fra elevrådet | Elevrådskontakten forteller og tar imot meninger |
| 35-40 min | Nye saker til neste gang | Alle kan foreslå. Lapper uten navn er greit. |
| 40-45 min | Oppsummering | Referent leser opp: hva, hvem, når |
Én sak godt løst er bedre enn fem halvveis. Hvis tiden går, utsett resten til neste gang og skriv det i referatet.
## Hvordan løser du en sak i klassens time?
Bruk fire steg:
1. **Beskriv.** Hva er saken? Én setning.
2. **Hør.** La minst tre ulike stemmer få si noe.
3. **Foreslå.** Samle forslag. Ikke diskuter dem ennå.
4. **Velg.** Stem, eller bli enige. Skriv ned hva dere valgte.
Vi mener at en kort stemmeprosedyre er bedre enn at de mest pågående bestemmer. Elever som ikke vil snakke, kan stemme med hånda eller på lapp. Les [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/).
## Hva gjør du hvis timen ikke fungerer?
Vanlige problemer er at timen blir brukt til noe annet, at ingen forbereder seg, eller at samme person snakker hele tiden. Snakk med [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) om å sette timen i fast system. Be om at agendaen blir hengt opp en uke i forkant. Rapporter videre til [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/) hvis timen ikke blir holdt.
## Hvor sjekker du regler?
Reglene om klassens time og kontaktlærerens ansvar finnes i regelverket og skolens rutiner. Sjekk gjeldende versjon på [udir.no](https://www.udir.no/) eller i [opplæringslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3).
## Ferdig referatmal
| Felt | Utfylling |
|---|---|
| Dato | [dato] |
| Møteleder og referent | [navn] |
| Sak 1 | [sak] |
| Beslutning | [hva ble bestemt] |
| Hvem gjør hva, innen når | [navn, dato] |
| Saker til neste gang | [liste] |
## Eksempler på saker som passer
- Hvordan kan vi få bedre arbeidsro i timene?
- Hvem er med i planleggingen av klassens tur?
- Hva har vi lært av samarbeidet i forrige prosjekt?
- Hvordan vil vi at klassen skal ha det i friminuttene?
Saker som gjelder enkeltpersoner, for eksempel en konflikt mellom to elever, tas som regel opp i en samtale utenfor timen. Spør [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) om hjelp.
## Hvordan unngår du at timen blir kjedelig?
Variasjon hjelper. Bruk runder, grupper på tre eller fire og lapper. La ulike elever lede hver gang. Vi mener at en time som alltid ser lik ut, mister oppmerksomheten fort. Avslutt med noe positivt, for eksempel en runde der hver elev nevner noe som fungerte bra denne uken.
---
# Refsing og straff i skolen: hva kan skolen gjøre?
URL: https://videltar.no/rettigheter/refsing-og-straff/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Skolen kan gi reaksjoner når elever bryter ordensreglene, men reaksjonene må ha støtte i regelverket og stå i forhold til det som har skjedd. Skolen kan ikke bruke vilkårlig eller krenkende straff. Hver skole skal ha et ordensreglement du kan lese. Sjekk gjeldende regler hos Udir og Lovdata.
Refsing i skolen betyr en reaksjon på at en elev har brutt reglene. I skolen heter det ofte «tiltak» eller «reaksjon». Reglene setter grenser for hva skolen kan gjøre, og du har rett til å vite hva som gjelder.
## Hva er et ordensreglement?
Et ordensreglement er skolens skriftlige regler for orden og oppførsel. Det skal være kjent for elevene, og elevene skal ha mulighet til å si sin mening om det.
Skolens ordensreglement skal følge lov og forskrift, og det skal være mulig for elever å lese det.
Spør kontaktlæreren eller rektor hvor du finner det. Det ligger ofte på skolens nettside eller i læringsplattformen. Som elevråd kan dere be om å få være med når det revideres.
## Hva kan skolen gjøre?
Reaksjonene skal være rimelige i forhold til det som har skjedd. Det kan være:
- en samtale med lærer eller rektor
- beskjed til foreldrene
- at du må rydde opp etter deg eller ta igjen arbeid
- at du får en tilsnakk eller en skriftlig advarsel
- i alvorlige saker kan det finnes strengere tiltak, som reglene for bortvisning
Strengere tiltak som bortvisning er regulert i regelverket og har egne vilkår og saksbehandling.
Nøyaktig hva som gjelder for ditt trinn og din situasjon, må du sjekke i gjeldende regelverk. Spør skolen om å få se det.
## Hva kan skolen ikke gjøre?
Dette er hovedprinsippene. Husk at regelverket er avgjørende i konkrete saker:
| Påstand | Hovedregel |
| --- | --- |
| Hele klassen straffes for hva én gjorde | Kollektiv avstraffing er ikke akseptabelt. Reaksjonen skal ramme den som har brutt reglene. |
| Fysisk avstraffing | Er ikke lov. |
| Ydmykelse foran klassen | Krenkende behandling hører ikke hjemme i skolen. |
| Straff uten at du får si din mening | Du har rett til å bli hørt før avgjørelser som angår deg. |
Reaksjoner virker best når eleven forstår hva som var galt og får hjelp til å gjøre det bedre.
## Hva gjør du hvis du mener det er urettferdig?
1. **Be om begrunnelse.** Hva er regelen, og hvilken regel mener skolen du har brutt?
2. **Skriv ned din versjon.** Dato, hva som skjedde, hvem som var til stede.
3. **Snakk med kontaktlæreren eller rektor.** Be om møte.
4. **Ta med en voksen.** Foreldre eller en annen du stoler på.
5. **Gå videre om nødvendig.** Se [Hva gjør du når rettigheter brytes?](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
Er du i tvil om noe er lov, sjekk [Er dette lov? Myter i skolen](/rettigheter/er-dette-lov-myter-i-skolen/). Der går vi gjennom vanlige påstander.
## Sjekk gjeldende regler
Reglene om ordensreglement, tiltak og bortvisning kan endres. Les opplæringslova på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og veiledninger på [Udir](https://www.udir.no/). Ved alvorlige saker kan du få hjelp av Elevorganisasjonen. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Hold klassen oppdatert: slik rapporterer du fra elevrådet
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/holde-klassen-oppdatert/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Du holder klassen oppdatert ved å gi en kort rapport etter hvert elevrådsmøte: hva ble tatt opp, hva ble bestemt og hva skjer nå. Bruk klassens time eller klassens gruppe, hold den under to minutter, og spør alltid om nye saker. Da ser klassen at medvirkning virker.
Å holde klassen oppdatert betyr å fortelle klassen hva som skjer i elevrådet, hva som er bestemt og hva som kommer. Det er jobben til elevrådskontakten, og det er det som gjør at klassen fortsetter å bry seg.
## Hva er en god rapport?
En god rapport er kort, konkret og kommer raskt. Vi mener at en rapport som kommer en uke etter møtet, mister mye av verdien. Gi den innen noen få dager, mens saken er ny.
En rapport har fire deler:
1. **Hva ble tatt opp?** Én til tre saker.
2. **Hva ble bestemt?** Eller: hva er neste steg?
3. **Hva skjer nå, og når?** Med dato.
4. **Hva trenger vi fra klassen?** Meninger, forslag eller stemmer.
## Hvordan fungerer rapportering i praksis?
Velg kanal etter hva saken krever.
| Kanal | Passer for | Merk |
|---|---|---|
| Klassens time | Saker der klassen skal mene noe | Be kontaktlærer om to minutter på agendaen |
| Klassens gruppe eller chat | Korte beskjeder | Bare for saker alle skal vite om |
| Oppslag på tavle eller Itslearning | Beslutninger med dato | Husk å ta det ned når det er gammelt |
| Muntlig i friminuttet | Hastesaker | Skriv det ned etterpå |
Skolens regler for hva som deles i digitale kanaler gjelder også her. Spør kontaktlærer hva som er greit.
## Mal du kan bruke
> Elevrådsrapport, [dato]
> Tatt opp: [sak]
> Bestemt: [beslutning] eller Svar fra rektor: [svar]
> Neste steg: [hva] innen [dato]
> Vi trenger fra klassen: [spørsmål]
Eksempel:
> Elevrådsrapport, 14. oktober
> Tatt opp: for få sitteplasser i kantinen
> Svar fra rektor: Hun vil teste å åpne rom 204 på mandager
> Neste steg: Test i fire uker, så evaluerer vi
> Vi trenger fra klassen: Si fra om det fungerer
Hvis svaret er nei, fortell det også. Elever som får et ærlig nei med begrunnelse, har mer tillit til elevrådet enn de som aldri hører noe.
## Hva gjør du når det ikke skjer noe?
Si det som det er: "Vi tok opp saken, og vi har ikke fått svar ennå. Vi purrer på fredag." Det viser at du følger opp. Les [hva elevrådet kan forvente av rektor](/elevmedvirkning/rektor/) om svarfrister og oppfølging.
## Hvorfor lønner det seg?
Etter vår erfaring er det tydelig tilbakemelding som får flere til å melde saker, ikke flere møter. Når klassen ser at forslagene blir behandlet, kommer det flere. Det styrker også elevrådets posisjon overfor skolen, fordi rådet kan vise at det har støtte i klassene.
Les mer om rollen i [elevrådskontakt](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/) og om [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/). Får du ikke tid til å rapportere i klassens time, snakk med [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) om å sette av fast tid. [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) har flere råd om kommunikasjon i elevråd.
## Hvor ofte bør du rapportere?
Etter hvert møte, selv om det ikke har skjedd mye. "Ingen nye beslutninger, men vi venter på svar fra rektor" er også en rapport. Det viser at saken lever. Hvis rådet møtes sjelden, kan du gi en kort status midt mellom møtene.
## Hva bør du holde utenfor?
Hold sensitive saker utenfor klassens felles kanaler. Navn på enkeltelever eller lærere hører ikke hjemme i en rapport. Skriv "en sak om oppførsel i timene" i stedet for å nevne personer. Spør [kontaktlærer](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) hvis du er usikker på hva som er greit å dele.
## Slik får du med de som ikke følger med
Noen leser aldri meldinger. Gjør rapporten lett å få med seg: ta den på starten av klassens time, bruk én setning per sak og avslutt med et konkret spørsmål. Hvis klassen har en tavle eller et klasserom med oppslag, kan du henge opp et lite ark med de tre viktigste sakene. Les også [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/) for flere tips til gode rutiner.
---
# Inntak til videregående: søknad, poeng og klage
URL: https://videltar.no/rettigheter/inntak-videregaende/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Du søker videregående opplæring gjennom fylkeskommunens søknadssystem, og plassen fordeles ut fra ønsker, poeng og kapasitet. Etter grunnskolen har du rett til videregående opplæring. Du kan klage på inntaksvedtaket, men klagefristene er korte og varierer med fylket. Sjekk frister og poengregler hos fylkeskommunen, Vigo og Udir.
Inntak er prosessen der fylkeskommunen avgjør hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram du får plass på. Du søker, og plassen fordeles etter regler som er like for alle.
## Hva er rett til videregående opplæring?
Elever som har fullført grunnskolen, har rett til videregående opplæring. Retten gjelder opplæring, men ikke nødvendigvis akkurat den skolen eller linjen du helst vil ha.
Du har rett til videregående opplæring etter grunnskolen, men ikke en garanti for førsteønsket ditt.
Hvor lenge retten varer og hvilke vilkår som gjelder, kan variere. Sjekk gjeldende regler hos fylkeskommunen.
## Hvordan fungerer søknaden?
I korte trekk:
1. **Utforsk programmene.** Se hva de ulike utdanningsprogrammene gir.
2. **Søk via fylkeskommunens søknadsportal.** Det skjer normalt via Vigo. Fristene er faste, og sjekk dem hos fylkeskommunen.
3. **Rangér ønskene dine.** Rekkefølgen har betydning.
4. **Få svar.** Du får inntaksvedtak, med plass eller avslag.
5. **Takk ja til plassen** innen fristen.
Plassene fordeles etter karakterpoeng og regler om kvoter, og rangeringen av ønskene teller.
## Hvordan fungerer poeng og kvoter?
Poeng regnes ofte ut fra karakterene dine fra grunnskolen. Noen utdanningsprogram har høyt søkertall og krever mer. I tillegg finnes det kvoter, for eksempel for søkere med særlige behov. Hvordan det regnes i ditt fylke, står hos fylkeskommunen. Ikke stol på tall fra andre fylker eller tidligere år.
| Du lurer på | Slik finner du svaret |
| --- | --- |
| Hva er fristen? | Fylkeskommunen / Vigo |
| Hvor mange poeng trengs? | Fjorårets grenser er en pekepinn, men de endres |
| Hva er kvoter? | Inntaksreglene til fylket |
| Kan jeg søke utenfor fylket? | Ja, men reglene varierer |
## Hva hvis du ikke får plass?
Du kan klage på inntaksvedtaket. Klagen må ha en begrunnelse, og fristen er kort.
1. Les vedtaket nøye. Hva er begrunnelsen?
2. Skriv klage med hva du mener er feil.
3. Send innen fristen.
4. Be skolen eller rådgiver om hjelp.
Snakk med rådgiveren på ungdomsskolen før du søker. De kjenner reglene og vet hvordan du kan sikre deg flere alternativer.
Les også [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) for hvordan man skriver en god klage.
## Hva med utstyr og kostnader?
Videregående er gratis å gå, men utstyr kan variere. Se [Gratis skole](/rettigheter/gratis-skole/).
## Sjekk gjeldende regler
Inntaksregler og frister endres. Sjekk [Udir](https://www.udir.no/), fylkeskommunen og [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3). Siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Gratis skole: hva er gratis, og hva kan du bli bedt om å betale?
URL: https://videltar.no/rettigheter/gratis-skole/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Opplæringen i offentlig grunnskole og videregående skole er gratis. Det betyr at skolen ikke kan kreve betaling for undervisningen. Noe utstyr og enkelte aktiviteter kan likevel koste, og reglene er ulike for grunnskole og videregående. Sjekk gjeldende regler hos Udir, Lovdata og skolen din.
Gratis skole er prinsippet om at du ikke skal måtte betale for å få opplæring i offentlig skole. Det gjelder undervisningen. Noen kostnader kan likevel dukke opp, og da er det lurt å vite hva som gjelder.
## Hva er gratis?
Hovedregelen er at opplæringen i offentlige skoler er gratis.
Skolen kan ikke kreve at du betaler for selve opplæringen i offentlig grunnskole og videregående.
Det betyr for eksempel at skolen ikke kan ta betalt for å delta i vanlig undervisning eller for læremidler som er nødvendige for opplæringen i grunnskolen. Detaljene står i opplæringslova og forskriftene.
## Hva kan koste noe?
Her er en oversikt. Husk at praksis kan variere mellom kommuner og fylker.
| Utgift | Hva du bør vite |
| --- | --- |
| Skoleturer og leirskole | Skolen kan be om egenbetaling i noen tilfeller. Det skal ikke hindre elever i å delta fordi familien har dårlig råd. |
| Personlig utstyr | Pc, mobil og lignende kan det være ulike ordninger for, særlig i videregående. |
| Faglig utstyr på yrkesfag | Noen fylker dekker, andre ber elevene kjøpe. |
| Frivillige aktiviteter | Kan ha en pris. |
| Kopiering og materiell | Nødvendig materiell for opplæringen skal ikke belastes deg i grunnskolen. |
Det er mye uenighet om hva som regnes som nødvendig utstyr, særlig digitale enheter og utstyr i videregående. Sjekk hva ditt fylke og din skole faktisk gjør.
## Hvordan finner du ut om kravet er lov?
1. **Spør skolen** hva betalingen er til, og hvilket regelverk den bygger på.
2. **Spør om alternativer.** Kan du låne i stedet for å kjøpe?
3. **Sjekk om det finnes støtte.** Det finnes ordninger for utstyr og for økonomisk vanskelige tider. Sjekk hos fylkeskommunen og Lånekassen.
4. **Ta det opp i elevrådet** hvis flere opplever det samme.
5. **Meld fra** hvis du mener skolen krever betaling den ikke kan kreve. Se [Hva gjør du når rettigheter brytes?](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
«Hva er denne betalingen til, og hva er hjemmelen for å kreve den? Finnes det et alternativ for elever som ikke kan betale?»
## Hva med videregående?
I videregående er opplæringen gratis, men fylkeskommunene praktiserer utstyrsordninger ulikt. Les også [Inntak til videregående](/rettigheter/inntak-videregaende/).
## Sjekk gjeldende regler
Regler og praksis endres. Les [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og informasjon fra [Udir](https://www.udir.no/), og spør skolen og fylkeskommunen. Siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Samarbeid med FAU og SMU: slik bruker elevrådet foreldrenes organer
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
FAU er foreldrenes arbeidsutvalg, og SMU er skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget der elever, foreldre, ansatte og eier møtes. Elevrådet kan samarbeide med begge om saker som gjelder skolemiljø, regler og arrangementer. Ta kontakt med lederen i FAU, og sjekk hvem som sitter i SMU hos rektor.
FAU og SMU er to organer der voksne og elever kan samarbeide om skolen. FAU er foreldrenes organ. SMU er et utvalg der flere grupper, blant dem elevene, sitter sammen.
## Hva er FAU og SMU?
**FAU** står for foreldrerådets arbeidsutvalg. Det velges av foreldrene og representerer dem overfor skolen. Foreldrenes organer og deres rolle er regulert i regelverket, og FUG gir veiledning til foreldrene.
**SMU** brukes ofte som forkortelse for skolemiljøutvalg eller samarbeidsutvalg, avhengig av skolens organisering og regelverkets begreper. I utvalget møtes representanter for elever, foreldre, ansatte og eier. Sjekk gjeldende regler og skolens vedtekter for hvem som sitter i hva, hva utvalget skal gjøre, og hvilke begreper skolen bruker.
| Organ | Hvem sitter der | Hva gjør det |
|---|---|---|
| Elevrådet | Valgte elever | Taler elevenes sak |
| FAU | Valgte foreldre | Taler foreldrenes sak |
| SMU | Elever, foreldre, ansatte, eier | Behandler saker som angår hele skolen |
Les definisjonene: [FAU](/ordliste/fau/) og [SMU](/ordliste/smu/).
## Hvordan fungerer samarbeidet?
Elevrådet kan samarbeide med FAU og SMU på tre måter:
1. **Felles sak.** Elever og foreldre vil det samme, for eksempel bedre trafikksikkerhet ved skolen. Felles støtte gir tyngde overfor rektor og kommunen.
2. **Informasjonsutveksling.** Elevrådet forteller hva elevene opplever, og FAU forteller hva foreldrene bekymrer seg for.
3. **Representasjon.** Elevene har plass i SMU, og elevrepresentanten tar med saker fra elevrådet.
Vi mener at saker med støtte fra både elever og foreldre er vanskeligere å skyve til side.
## Hvordan tar du en sak til FAU eller SMU?
1. Snakk med elevrådsleder om saken. Er det en sak for hele skolen?
2. Finn kontaktpersonen. For FAU er det lederen. For SMU spør du rektor om hvem som sitter der.
3. Skriv saken kort: hva, hvorfor, forslag, hvem som avgjør.
4. Spør om den kan settes på saklisten til neste møte.
5. Møt opp, eller send en representant som kan svare på spørsmål.
Husk at foreldre kan ha andre hensyn enn elever. Forklar hvorfor saken er viktig for elevene, i stedet for å anta at de vet det.
## Når passer det ikke?
Saker om enkeltelever, konflikter i en klasse eller klager på en bestemt lærer hører ikke hjemme i FAU eller SMU. Bruk [kontaktlærer](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/), og hvis nødvendig [rektor](/elevmedvirkning/rektor/). Rettighetsspørsmål finner du i [dine rettigheter som elev](/rettigheter/).
## Hvor sjekker du reglene?
Hvordan organene skal være satt sammen og hva de har ansvar for, kan endre seg. Sjekk [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og skolens vedtekter, eller spør rektor. Foreldre kan få råd hos [FUG](https://www.fug.no/), og [Udir](https://www.udir.no/) har oversikt over regelverket.
## Eksempel på en felles sak
Anta at både elever og foreldre er bekymret for trafikksikkerheten ved skolens inngang. Elevrådet samler hva elevene opplever, FAU samler hva foreldrene opplever, og begge sender saken til SMU eller rektor. Skolen kan da videreføre den til kommunen med støtte fra flere grupper. Slike saker er konkrete og kan løses, og de gir erfaring med samarbeid.
## Ferdig mal for en henvendelse til FAU
> Hei [navn], elevrådet vil gjerne ta opp en sak med FAU: [sak]. Vi tror foreldre og elever ønsker det samme, og vi vil gjerne finne ut om dere vil støtte oss. Kan vi få fem minutter på neste møte?
## Hva hvis foreldre og elever er uenige?
Det skjer. Elever vil kanskje ha friere regler for mobil, mens foreldre vil ha strengere. Uenigheten er ikke et nederlag. Be om at begge synspunkter blir tatt med når saken behandles, og at rektor får høre begge. Vi mener at en åpen uenighet med god begrunnelse er mer verdt for skolen enn en falsk enighet.
Foreldre kan lese mer i [foreldre og skolen](/foreldre/) og [foreldrene og klassemiljøet](/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/).
---
# Er dette lov? Vanlige myter om regler i skolen
URL: https://videltar.no/rettigheter/er-dette-lov-myter-i-skolen/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Mange påstander om hva skolen får lov til, er halvt riktige eller helt feil. Denne siden går gjennom vanlige myter i en tabell: påstand, om den stemmer, og hvor du sjekker. Hovedregelen er at skolen må følge opplæringslova, og at reglene kan endres, så sjekk alltid gjeldende versjon.
En skolemyte er en regel mange tror gjelder, men som ikke stemmer eller bare delvis stemmer. De spres fort, og noen får elever til å la være å bruke rettighetene sine. Her sjekker vi noen av dem.
## Hvorfor er det så mange myter?
Reglene er mange og endres av og til. Dessuten sier noen at «sånn har vi alltid gjort det». Skolens egne rutiner er ikke det samme som loven.
Skolens rutiner og husregler må holde seg innenfor opplæringslova og forskriftene.
## Hvordan skal du lese tabellen?
Kolonnen «Stemmer det?» gir en kort vurdering på prinsippnivå. Den erstatter ikke gjeldende regelverk. Er det noe som berører din sak, sjekk kilden i kolonnen til høyre.
## Tabell: påstand, stemmer det, hvor sjekker du
| Påstand | Stemmer det? | Hvor sjekker du |
| --- | --- | --- |
| «Hele klassen kan straffes for at én gjorde noe galt.» | Nei, i hovedsak ikke. Reaksjoner skal ramme den som har brutt reglene. | Skolens ordensreglement, Udir |
| «Du må betale for alt som trengs i skolen.» | Nei. Opplæringen er gratis, men enkelte kostnader kan forekomme. | [Gratis skole](/rettigheter/gratis-skole/) |
| «Mer enn noe visst fravær i grunnskolen gir null karakter.» | Nei. Fraværsgrensen gjelder videregående. | [Fravær](/rettigheter/fravaer/) |
| «Du kan ikke klage på karakterer.» | Nei. Du kan klage på standpunkt- og eksamenskarakter innen fristen. | [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) |
| «Elever har ingenting å si om hvordan skolen drives.» | Nei. Du har rett til å bli hørt i saker som gjelder deg, og elevråd finnes for det. | [Elevmedvirkning](/elevmedvirkning/) |
| «Læreren kan ta mobilen din for alltid.» | Nei, ikke uten videre. Skolen kan ha regler for bruk, men inndragning har grenser. | Ordensreglementet, Udir |
| «Du kan ikke melde fra om mobbing hvis læreren ikke så det.» | Nei. Skolen har plikt til å handle når den får vite om det. | [Når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/) |
| «Det er bare foreldre som kan klage.» | Nei. Elever kan selv gi beskjed, og i videregående kan du klage selv. | Udir, skolen |
| «Hvis du ikke får førstevalget til videregående, er det ingenting å gjøre.» | Nei. Du kan klage på inntaksvedtaket. | [Inntak til videregående](/rettigheter/inntak-videregaende/) |
Mange av disse påstandene kan sjekkes direkte i opplæringslova og i Udirs veiledninger.
## Hva med påstander som ikke står her?
Er det en påstand du lurer på, finnes det en enkel fremgangsmåte:
1. Spør kontaktlæreren hvilken regel det bygger på.
2. Spør rektor om svaret er uklart.
3. Søk i [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) eller hos [Udir](https://www.udir.no/).
4. Spør Elevorganisasjonen eller elevrådet.
Det er bedre å si «jeg vil gjerne vite hvilken regel dette bygger på» enn å si «dette er ulovlig». Da får du svar og holder samtalen åpen.
Skriv ned påstanden og svaret du får. Har du det svart på hvitt, er det lettere å ta saken videre.
## Sjekk gjeldende regler
Regler endres, og tabellen over er kortfattet. Les mer under [Dine rettigheter som elev](/rettigheter/) og sjekk alltid kilden. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.
---
# Kontaktlærer: hva du kan be om i grunnskolen og videregående
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/kontaktlaerer/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Kontaktlæreren er læreren som har et særlig ansvar for en klasse eller en gruppe elever og er første kontaktpunkt for elever og foreldre. Du kan ta opp trivsel, klassemiljø og praktiske saker med kontaktlæreren. I grunnskolen er kontaktlæreren ofte nærmere hverdagen din, mens i videregående handler rollen mer om oppfølging og veiledning.
Kontaktlærer er læreren som har et særlig ansvar for å følge opp en klasse eller en gruppe elever. Det er den voksne du som regel går til først, og som kjenner deg og klassen best.
## Hva er en kontaktlærer?
Kontaktlærerrollen er en etablert ordning, og det er skolen som organiserer den. Hva som står i regelverket om oppgavene, og hva som ligger i skolens egne rutiner, må du sjekke i gjeldende regler på udir.no eller spørre skolen om. Overordnet har kontaktlæreren ansvar for å følge med på hvordan elevene har det, være kontakt mot hjemmet og lede klassens time.
## Hvordan er rollen i grunnskolen?
I grunnskolen møter du ofte kontaktlæreren i mange timer hver uke. Du kan:
- si fra om du ikke trives, eller hvis noe skjer i friminuttene
- be om å bytte plass eller gruppe
- ta opp saker til klassens time
- be om at kontaktlærer snakker med foreldrene dine eller klassen
- spørre om hjelp til å melde en sak til elevrådet
Foreldre kan ofte ta kontakt direkte. Les mer om hva foreldre kan gjøre i [foreldre og skolen](/foreldre/).
## Hvordan er rollen i videregående?
I videregående ser du kanskje kontaktlæreren sjeldnere, og rollen er ofte mer rettet mot oppfølging og veiledning. Dette kan være:
- samtaler om fravær og læringsutbytte
- hjelp når du vurderer å endre programfag eller utdanningsprogram
- kontakt ved behov for tilrettelegging
- varsling til andre voksne når noe er galt
Vi mener at det i videregående er ekstra viktig å ta kontakt selv, fordi ingen vet at du trenger hjelp før du sier fra. Er du over 18, har du selv ansvaret for mange kontakter som foreldre ellers tar. Les [fravær](/rettigheter/fravaer/) for hva du bør vite.
## Hvordan tar du opp en sak?
| Steg | Hva du gjør |
|---|---|
| 1 | Be om en tid, gjerne skriftlig: "Kan jeg få snakke med deg i morgen etter timen?" |
| 2 | Si hva saken gjelder i én setning |
| 3 | Fortell hva du ønsker at skal skje |
| 4 | Spør hva som er neste steg og når du får svar |
| 5 | Følg opp hvis det ikke skjer noe |
Mal for første melding: "Hei, jeg vil gjerne ta opp noe som gjelder [tema]. Passer det med et kort møte denne uken?"
Har du problemer med å snakke i klassen, kan du sende en melding. Se [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/).
## Hva hvis du ikke får hjelp?
Gjentar du saken skriftlig og ikke får svar, kan du gå til rektor eller elevrådet. Hvis det gjelder dine rettigheter, finner du hjelp i [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/). Mer om klassens time finner du i [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/).
## Hvor sjekker du reglene?
Hva som er kontaktlærerens plikter, og hva du har rett til, finner du i [opplæringslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og på [udir.no](https://www.udir.no/). Spør skolen hvilke rutiner som gjelder hos dere.
## Sjekkliste før samtalen
- Hva vil jeg ta opp? Skriv ned i én setning.
- Hva ønsker jeg at skal skje?
- Har jeg eksempler, med dato og sted?
- Hva er jeg villig til å gjøre selv?
- Hva er neste steg, og når avtaler vi å snakke igjen?
## Hva kan du forvente at kontaktlæreren gjør?
Det som kan forventes, avhenger av skolens rutiner og regelverket. Rimelige forventninger er at kontaktlæreren lytter, tar saken på alvor, forklarer hva som er mulig, og følger opp. Hvis saken gjelder noe alvorlig, som mobbing eller utrygghet, skal skolen handle. Les mer om dine rettigheter i [dine rettigheter som elev](/rettigheter/).
## Hva hvis du ønsker en annen kontaktlærer?
Det kan hende. Spør rektor eller rådgiver om det finnes en ordning. Skriv hvorfor du ønsker det, saklig og uten å angripe læreren. Skolen avgjør, og det er ikke sikkert du får det. Samtalen kan likevel gjøre at forholdet blir bedre.
---
# Rektor og elevrådet: hva kan elevene forvente?
URL: https://videltar.no/elevmedvirkning/rektor/
Language: nb
Type: Artikkel
Oppdatert: 2026-10-01
Elevrådet kan forvente at rektor tar imot saker, svarer innen rimelig tid og forklarer begrunnelsen, også når svaret er nei. Rektoren har det overordnede ansvaret for skolen og skal sørge for at elevene får medvirke. Be om et møte skriftlig, legg ved sakene, og avtal en dato for svar.
Rektor er den som har det daglige og overordnede ansvaret for skolen. For elevrådet er rektor den viktigste voksne å ha en god dialog med, fordi mange av sakene deres må avgjøres der.
## Hva er rektors rolle overfor elevene?
Opplæringslova pålegger skolen å legge til rette for at elevene kan medvirke, og rektor har det overordnede ansvaret for skolens drift. Det betyr ikke at rektor må gjøre alt elevrådet ber om. Det betyr at elevenes syn skal innhentes, vurderes og tas på alvor, og at du som elev har rett til å vite hva som ble av saken. Hvilke konkrete plikter som gjelder, må du sjekke i gjeldende regelverk.
## Hva kan elevrådet rimelig forvente?
| Forventning | Hva det betyr i praksis |
|---|---|
| Å bli lyttet til | Rektor setter av tid og leser sakene på forhånd |
| Å få svar | Svar innen en avtalt frist, helst skriftlig |
| Å få en begrunnelse | Også ved nei: hvorfor, og hva som kan endres |
| Å få vite hvem som avgjør | Rektor, kommunen, eller andre |
| Å bli tatt med tidlig | I saker som angår elevene, før vedtaket er fattet |
| Å få nødvendig støtte | Møterom, tid og en voksen å spørre |
Vi mener at et grundig nei med begrunnelse gir mer enn et ullent ja som ikke blir fulgt opp.
## Hva kan rektor ikke love?
Mange saker avgjøres ikke av rektor. Budsjett, bygninger og skoleskyss avgjøres ofte av kommunen eller fylkeskommunen. Noen saker er bundet av lov og forskrifter. Spør rektor: "Er dette noe du kan avgjøre, eller må det opp et annet sted?" Da vet dere hvor saken skal.
## Hvordan ber du om et møte?
Send en kort e-post eller skriftlig henvendelse. Mal:
> Hei [navn],
> Elevrådet ønsker et møte på [antall] minutter for å snakke om [saker].
> Vi har lagt ved en kort beskrivelse av hver sak.
> Passer det [forslag til dag]? Vi ønsker svar på sakene innen [dato].
> Hilsen [navn], elevrådsleder
Ta med to-tre representanter. Forbered hver sak med forslag, ikke bare problem. Les [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) for en ferdig møtestruktur.
## Hva gjør du hvis rektor ikke svarer?
1. Send en vennlig påminnelse etter fristen.
2. Be [kontaktlærer](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) eller rådgiver om hjelp.
3. Ta saken til [SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/), hvis den passer.
4. Kontakt [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) for råd.
Gjelder det brudd på rettigheter, se [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
## Hvor sjekker du reglene?
Rektors ansvar og elevenes rett til medvirkning står i [opplæringslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3). Udir har veiledning på [udir.no](https://www.udir.no/). Reglene endres, så sjekk gjeldende versjon, eller spør skolen hvilke rutiner som gjelder hos dere.
## Hvordan forbereder elevrådet seg til møtet?
| Før møtet | Under møtet | Etter møtet |
|---|---|---|
| Send sakene skriftlig | Presenter hver sak på ett minutt | Skriv et kort referat |
| Velg hvem som snakker om hva | Spør om hvem som avgjør | Send det til rektor for bekreftelse |
| Avtal frist for svar | Be om en konkret dato | Rapporter til klassene |
## Hva kan rektor spørre elevrådet om?
Gode rektorer bruker elevrådet aktivt. De spør hva elevene synes om skolemiljøet, om planlagte endringer og om resultater fra elevundersøkelsen. Vi mener at en rektor som spør elevene før en beslutning er fattet, sparer tid og unngår konflikter. Elevrådet kan selv foreslå at rektor tar elevene med i planlegging, for eksempel av nye regler eller ombygging.
## Hva hvis du som elev har et problem med rektor?
Det gjelder som oftest enkeltsaker. Snakk med kontaktlærer eller en annen voksen du stoler på. Rettighetsspørsmål kan gå videre til skoleeier. Les [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
---
# Elevmedvirkning
URL: https://videltar.no/ordliste/elevmedvirkning/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Elevmedvirkning er elevenes rett og mulighet til å si sin mening og være med på å påvirke beslutninger som angår dem på skolen. Det skjer i klassen, gjennom elevrådet og i samarbeid med rektor, lærere og foreldre. Meningen skal tas med i vurderingen, og eleven skal få vite hva som ble resultatet.
Elevmedvirkning er elevenes rett og mulighet til å være med og påvirke det som skjer på skolen. Begrepet dekker både hvordan undervisningen legges opp og hvordan skolen styres.
## Hva ligger i begrepet?
Elevmedvirkning har tre deler. Du skal bli **spurt** om hva du mener, ditt syn skal **vurderes** når noe avgjøres, og du skal få **tilbakemelding** på hva som ble resultatet. Opplæringslova har regler om elevmedvirkning, blant annet om elevråd. Hvor langt retten rekker i en konkret sak, avhenger av hva saken gjelder og hvem som skal avgjøre den.
## Hvor skjer elevmedvirkning?
| Nivå | Eksempler |
|---|---|
| Klassen | Arbeidsmåter, gruppeinndeling, klassens time |
| Skolen | Elevråd, ordensregler, skolemiljø |
| Kommunen og nasjonalt | Elevorganisasjoner, høringer |
## Hva elevmedvirkning ikke er
Det betyr ikke at elevene bestemmer alt. Lærere og rektor har ansvar som elevene ikke har, og mange saker er styrt av lov og forskrift. Det betyr heller ikke bare å svare på en spørreundersøkelse. Vi mener at medvirkning først er reell når elevene ser at svarene har ført til noe.
## Vil du vite mer?
Les hovedartikkelen [elevmedvirkning](/elevmedvirkning/), og se hvordan du kan bruke [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) og [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/). Reglene endres, så sjekk gjeldende versjon på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) eller [udir.no](https://www.udir.no/).
Beslektede begreper: [elevråd](/ordliste/elevraad/), [klassens time](/ordliste/klassens-time/).
---
# Elevråd
URL: https://videltar.no/ordliste/elevraad/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Elevråd er et organ på skolen der valgte elever representerer alle elevene overfor skolens ledelse. Rådet tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning, og er elevenes viktigste faste talerør. Medlemmene velges som regel av klassene, og rådet møtes jevnlig.
Elevråd er et valgt organ der elever snakker på vegne av alle elevene på skolen. Det er den viktigste faste kanalen mellom elevene og skolens ledelse.
## Hvordan er et elevråd satt sammen?
Som regel velger hver klasse en representant og en vara, ofte i [klassens time](/ordliste/klassens-time/). Rådet velger leder, nestleder og sekretær. Hvordan dette gjøres, avhenger av skolens og trinnets organisering. Opplæringslova har regler om elevråd. Sjekk gjeldende regler for detaljer.
## Hva gjør et elevråd?
- tar opp saker som gjelder alle elevene
- møter rektor og skolens ledelse
- samarbeider med [FAU](/ordliste/fau/) og [SMU](/ordliste/smu/)
- arrangerer saker som angår elevene, for eksempel temadager
- gir elevene tilbakemelding om hva som skjer
| Passer for elevrådet | Passer ikke |
|---|---|
| Ordensregler og skolemiljø | Enkeltelevers karakterer |
| Kantine, uteområder, garderober | Klager på en bestemt lærer |
| Arrangementer og temadager | Personlige konflikter |
## Hva kjennetegner et godt elevråd?
Vi mener at et godt elevråd forbereder sakene med klassene, skriver referat og følger opp svar fra rektor.
## Les mer
Les [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) for møtestruktur, [rollen som elevrådskontakt](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/) for oppgavene i klassen og [elevmedvirkning](/elevmedvirkning/) for helheten. Kurs og råd finner du hos [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/), og reglene står i [opplæringslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3).
---
# FAU
URL: https://videltar.no/ordliste/fau/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
FAU står for foreldrerådets arbeidsutvalg. Det er foreldrenes valgte organ på skolen, og det tar opp saker som gjelder foreldre og elever, for eksempel skolemiljø, arrangementer og samarbeid mellom hjem og skole. Elevrådet kan samarbeide med FAU om felles saker.
FAU er foreldrenes arbeidsutvalg. Det er foreldrenes talerør overfor skolen og velges av foreldrene selv.
## Hva er FAU?
FAU er forkortelse for foreldrerådets arbeidsutvalg. Alle foreldre ved skolen er med i foreldrerådet, og FAU er utvalget som tar seg av det daglige arbeidet. Foreldrenes organer er regulert i regelverket, og FUG gir veiledning til foreldrene. Sjekk gjeldende regler for hvordan FAU skal settes sammen.
## Hva gjør FAU?
- tar opp saker som gjelder foreldrene og elevene med skolens ledelse
- arrangerer foreldremøter, fellesarrangementer og dugnader
- har representanter i skolens [SMU](/ordliste/smu/)
- arbeider for et godt klassemiljø og godt samarbeid mellom hjem og skole
| FAU | Elevråd |
|---|---|
| Foreldres talerør | Elevenes talerør |
| Velges av foreldre | Velges av elever |
| Kan ha foreldreperspektiv på trafikk, trygghet og arrangementer | Har elevperspektiv på undervisning, miljø og regler |
## Hvorfor er FAU viktig for elevrådet?
Vi mener at saker med støtte fra både elever og foreldre er vanskeligere å overse. Elevråd og FAU kan ha forskjellige synspunkter, men begge kan hjelpe skolen å se saker fra flere sider.
## Les mer
Se [samarbeid med FAU og SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/), [foreldre og skolen](/foreldre/) og definisjonen av [SMU](/ordliste/smu/). Foreldre får råd hos [FUG](https://www.fug.no/).
---
# Klassens time
URL: https://videltar.no/ordliste/klassens-time/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Klassens time er en fast time der klassen og kontaktlæreren snakker om fellesskap, klassemiljø og praktiske saker i stedet for fag. Her kan elever ta opp saker, velge elevrådsrepresentanter og planlegge arrangementer. Hvor ofte timen holdes, og hvordan den organiseres, varierer mellom skoler.
Klassens time er en time der klassen tar opp saker som angår fellesskapet, ikke et bestemt fag. Kontaktlæreren er til stede og støtter, men det er klassen som setter dagsorden sammen med læreren.
## Hva brukes klassens time til?
- trivsel og klassemiljø
- valg av elevrådsrepresentanter og vara
- saker til og fra [elevrådet](/ordliste/elevraad/)
- planlegging av turer, dager og arrangementer
- avtaler om hvordan klassen vil ha det, for eksempel arbeidsro
- å ta opp uenigheter før de vokser
Klassens time er en etablert ordning i norsk skole, men organiseringen varierer mellom skoler og trinn.
## Hvordan er en klassens time bygd opp?
| Del | Innhold |
|---|---|
| Åpning | Referat fra sist, hva ble bestemt |
| Runde | Hvordan har vi det? |
| Hovedsak | Én sak, behandlet grundig |
| Rapport | Saker fra elevrådet |
| Avslutning | Hva, hvem og når |
Vi mener at en agenda og et kort referat er det som gjør timen til mer enn en pause.
## Hvem leder timen?
Ofte er det en elev som leder, med kontaktlærer som støtte. Roller kan gå på rundgang slik at flere får erfaring.
## Les mer
Se en ferdig agenda i [klassens time](/elevmedvirkning/klassens-time/), og les om [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) og om å [holde klassen oppdatert](/elevmedvirkning/holde-klassen-oppdatert/). Sjekk skolens årsplan eller [udir.no](https://www.udir.no/) for regler som gjelder hos dere.
Beslektede begreper: [kontaktlærer](/ordliste/kontaktlaerer/), [elevråd](/ordliste/elevraad/).
---
# Kontaktlærer
URL: https://videltar.no/ordliste/kontaktlaerer/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Kontaktlærer er den læreren som har et særlig oppfølgingsansvar for en klasse eller en elevgruppe. Kontaktlæreren er elevenes og foreldrenes første kontaktpunkt på skolen, følger opp trivsel og faglig utvikling, og holder foreldremøter og utviklingssamtaler. Oppgavene beskrives i opplæringslova og i den enkelte skoles rutiner.
Kontaktlærer er den læreren på skolen som har et særlig ansvar for å følge opp en klasse eller en gruppe elever. Ordet brukes i hele grunnopplæringen, men det er skolen selv som bestemmer hvordan rollen utformes i praksis. Opplæringslova har regler om kontaktlærer og om hva rollen skal omfatte. Sjekk gjeldende ordlyd hos Lovdata.
## Hva gjør en kontaktlærer?
Oppgavene varierer fra skole til skole, men typiske oppgaver er:
- Følge med på hvordan elevene har det, faglig og sosialt.
- Være første kontaktpunkt for foreldre og elever.
- Holde foreldremøter og utviklingssamtaler.
- Samarbeide med andre lærere, rektor og eventuelt PP-tjenesten og helsesykepleier.
- Ta imot og følge opp bekymringer om for eksempel mobbing, fravær eller utenforskap.
- Informere elevene og hjemmet om det som skjer i klassen.
## Hvorfor er kontaktlæreren viktig?
Kontaktlæreren er ofte den som ser mønstre først: en elev som blir stille, en som kommer for sent, en som holder seg unna friminuttene. Derfor er det lurt å ta kontakt med kontaktlæreren før du går til rektor. Rektor forventer normalt at det er gjort.
## Hvordan kontakter du kontaktlæreren?
Skolen bestemmer rutinene, men de fleste bruker skolens digitale kommunikasjonssystem, e-post eller telefon. Skriv kort og konkret: hva har du lagt merke til, og hva ønsker du? Les mer i [artikkelen om kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) og i [oversikten over foreldre og skolen](/foreldre/).
## Kontaktlærer og klassemiljø
Kontaktlæreren har ofte en nøkkelrolle når det oppstår konflikter i klassen. Hvis du er bekymret for klassemiljøet, er kontaktlæreren et naturlig sted å begynne. Se også [foreldrene og klassemiljøet](/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/).
Kontaktlæreren er ikke den som har det endelige ansvaret. Det ligger hos rektor. Hvis en sak ikke løses, kan du gå videre dit.
---
# Kreativitet
URL: https://videltar.no/ordliste/kreativitet/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Kreativitet er evnen til å lage noe som er nytt og som samtidig fungerer for formålet. I skolen kan det være en ny løsning på en oppgave, en uvanlig tekst eller et selvvalgt forsøk. Kreativitet er ikke et eget fag, og den bygger vanligvis på at du kan noe om temaet fra før.
Kreativitet er evnen til å skape noe som er nytt og som har verdi i sammenhengen det brukes i.
## Hva betyr kreativitet?
Definisjonen har to deler. For det første må resultatet være originalt, altså nytt for personen eller for gruppen. For det andre må det fungere: Det må løse oppgaven eller gi noe meningsfullt. En idé som bare er unik, men ubrukelig, regnes vanligvis ikke som kreativ.
I skolesammenheng betyr det at kreativitet ikke er forbeholdt kunstfagene. Du kan vise den i alle fag.
## Eksempler fra skolen
- Du løser et matteproblem på en annen måte enn eksemplet i boka, og kan forklare hvorfor det virker.
- Du skriver en fortelling fra en uvanlig synsvinkel.
- Du designer et eget forsøk i naturfag for å teste en hypotese.
- Du lager en plakat, en film eller et spill for å vise hva du har lært.
## Hva er etablert, og hva er omstridt?
Det er stort sett enighet om at kreativitet bygger på kunnskap: Du trenger noe å kombinere. Det er også enighet om at miljøet betyr noe, fordi tid og trygghet gir flere ideer.
Det er omstridt om skolen gjør barn mindre kreative, og om kreativitet kan trenes som en generell evne eller bare innenfor et fag. Her finnes ulike studier og ulike synspunkter. Les mer i [Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
## Videre lesning
Start med oversikten [Kreativitet i skolen](/kreativitet/). For yngre barn, se [Lekbasert læring](/kreativitet/lekbasert-laering/). For hjemmearbeid, se [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/). Spørsmål og svar: [Hva er kreativitet i skolen?](/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/).
---
# Læringsmiljø
URL: https://videltar.no/ordliste/laeringsmiljoe/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Læringsmiljø er summen av de forholdene på skolen som påvirker elevenes læring, trivsel og trygghet. Det omfatter det fysiske miljøet, relasjonene mellom elever og voksne, klassekulturen og hvordan skolen følger opp når noe går galt. Skolen har ansvar for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø.
Læringsmiljø er alt ved skolen som påvirker hvordan elevene lærer og har det: rommene og utstyret, forholdet mellom elevene, forholdet mellom elever og lærere, og de uskrevne reglene i klassen. Begrepet brukes både i fagdebatten og i opplæringslova, der skolemiljøet har egne regler. Reglene har en gjeldende ordlyd hos Lovdata og Udir.
## Hva omfatter læringsmiljøet?
Det er vanlig å dele det i flere deler:
- **Fysisk miljø:** lokaler, luft, lys, støy, uteområder og utstyr.
- **Sosialt miljø:** vennskap, utenforskap, mobbing og konflikter.
- **Psykososialt miljø:** trygghet, tilhørighet, å bli sett og hørt.
- **Pedagogisk miljø:** klasseledelse, forventninger, tilbakemeldinger og arbeidsro.
## Hvem har ansvaret?
Skolen har ansvaret. Rektor har det overordnede ansvaret, og alle voksne på skolen skal følge med og gripe inn. Skolen har en såkalt aktivitetsplikt: den skal følge med, melde fra, undersøke og sette inn tiltak når en elev ikke har det trygt og godt. Elevenes egen opplevelse er utgangspunktet.
## Hva kan elever og foreldre gjøre?
Elever kan ta opp saker i klassens time, i elevrådet og med kontaktlæreren. Foreldre kan melde fra, delta i FAU og snakke positivt om klassen. Les mer i [foreldrene og klassemiljøet](/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/) og i [artikkelen om foreldre og skolen](/foreldre/).
Hvis skolen ikke gjør det den skal, finnes det klagemuligheter. Se [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/). Her er begrepet nært knyttet til [kontaktlæreren](/ordliste/kontaktlaerer/), som ofte er første kontaktpunkt.
---
# SMU
URL: https://videltar.no/ordliste/smu/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-03
SMU er et utvalg på skolen der representanter for elever, foreldre, ansatte og eier møtes for å behandle saker som gjelder hele skolen. Forkortelsen brukes ofte om skolemiljøutvalg eller samarbeidsutvalg, avhengig av skolens organisering. Sjekk gjeldende regler for hvem som sitter i utvalget og hva det avgjør.
SMU er et utvalg der flere grupper ved skolen møtes og snakker om saker som gjelder hele skolen. Elevene har egne representanter i utvalget.
## Hva er SMU eller SU?
SMU eller SU brukes som forkortelse for skolemiljøutvalg eller samarbeidsutvalg. Hvilket begrep som brukes, og nøyaktig hva utvalget har ansvar for, avhenger av regelverket og skolens organisering. Opplæringslova har regler om samarbeid og utvalg på skolen. Sjekk gjeldende versjon på Lovdata eller spør rektor hva som gjelder hos dere.
## Hvem sitter i SMU?
| Gruppe | Rolle |
| --- | --- |
| Elever | Representerer elevrådet og elevene |
| Foreldre | Ofte via [FAU](/ordliste/fau/) |
| Ansatte | Lærere og andre ansatte |
| Eier | Kommune eller fylkeskommune, ofte via rektor eller en representant |
## Hva gjør SMU?
Utvalget behandler saker som angår hele skolen, for eksempel skolemiljø, ordensregler og planer for året. Elevrepresentanten kan legge fram saker fra [elevrådet](/ordliste/elevraad/) og rapportere tilbake etter møtet.
Vi mener at elevrepresentanten bør gå inn i hvert møte med minst én sak fra elevrådet, ellers blir plassen stille.
## Hvordan tar du en sak til SMU?
Gi saken til elevrådsleder eller elevrepresentanten i SMU. Skriv den kort: hva, hvorfor, forslag og hvem som avgjør. Spør rektor om neste møtedato.
## Les mer
Se [samarbeid med FAU og SMU](/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/), [hva du kan forvente av rektor](/elevmedvirkning/rektor/) og [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/). Sjekk reglene i [opplæringslova](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og på [udir.no](https://www.udir.no/).
---
# Tilpasset opplæring
URL: https://videltar.no/ordliste/tilpasset-opplaering/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Tilpasset opplæring er prinsippet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger innenfor den ordinære undervisningen. Den gjelder alle elever, krever ikke vedtak og er noe annet enn spesialundervisning, som er et individuelt tilbud etter sakkyndig vurdering for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
Tilpasset opplæring er prinsippet om at undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov, slik at alle får et godt læringsutbytte. Prinsippet er nedfelt i opplæringslova og gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. Det er en plikt for skolen, ikke en særordning.
## Hva betyr det i praksis?
Tilpasset opplæring skjer i den vanlige undervisningen. Eksempler:
- Oppgaver på ulike vanskelighetsgrader.
- Variert tempo og tid.
- Ulike arbeidsmåter, for eksempel praktiske oppgaver eller muntlige framlegg.
- Hjelpemidler som opplesing av tekst.
- Ekstra støtte eller utfordringer i perioder.
Målet er at alle skal nå de samme kompetansemålene, selv om veien dit kan se forskjellig ut.
## Hva er forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning?
Spesialundervisning er ikke det samme som tilpasset opplæring. Den er et eget tilbud som gis etter et enkeltvedtak, når en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Den forutsetter normalt en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, og vedtaket kan påklages. Tilpasset opplæring krever ingen av delene.
| | Tilpasset opplæring | Spesialundervisning |
|---|---|---|
| Hvem? | Alle elever | Enkeltelever med behov |
| Vedtak? | Nei | Ja |
| Sakkyndig vurdering? | Nei | Ja |
| Klagerett? | Gjennom vanlige klageveier | Ja, på vedtaket |
## Hva kan du gjøre?
Hvis du som elev eller forelder mener opplæringen ikke passer, ta det først opp med [kontaktlæreren](/ordliste/kontaktlaerer/). Les hele forklaringen, med ferdig formulert e-post, i artikkelen [tilpasset opplæring: dette har eleven rett til](/foreldre/tilpasset-opplaering/).
Regler endres, så sjekk gjeldende ordlyd hos Udir og Lovdata.
---
# Underveisvurdering
URL: https://videltar.no/ordliste/underveisvurdering/
Language: nb
Type: Ordliste
Oppdatert: 2026-10-01
Underveisvurdering er vurdering som gis mens du lærer, og som skal hjelpe deg å forstå hva du får til og hvordan du kan bli bedre. Den skal bygge på målene i faget og kan gis som tilbakemelding, samtaler eller veiledning. Den er ikke det samme som sluttvurdering, som gir karakter.
Underveisvurdering er vurdering som foregår mens du lærer. Formålet er å fremme læring og gi deg grunnlag for å bli bedre, ikke å sette en endelig karakter.
## Hva er forskjellen på underveis- og sluttvurdering?
| | Underveisvurdering | Sluttvurdering |
| --- | --- | --- |
| Når | Underveis i opplæringen | Ved slutten av faget eller perioden |
| Formål | Hjelpe deg å lære | Dokumentere kompetansen din |
| Form | Tilbakemeldinger, samtaler, veiledning | Karakter |
| Kan du klage? | Den klager du ikke på på samme måte som på en karakter | Du kan klage på standpunkt- og eksamenskarakter |
## Hva kjennetegner god underveisvurdering?
God underveisvurdering forteller deg hva du får til, hva du ikke har fått til ennå, og hva du kan gjøre videre. Den skal knyttes til målene i faget, og du skal få mulighet til å bruke den til å forbedre deg.
- Du vet hva som blir vurdert.
- Du får tilbakemeldinger som er konkrete.
- Du får rom til å prøve igjen.
- Du er med og vurderer eget arbeid.
## Hva kan du gjøre?
Hvis du ikke får tilbakemeldinger du kan bruke, kan du be faglæreren om det. En enkel setning er: «Hva må jeg gjøre for å komme videre fra der jeg er nå?»
Les mer i [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/) og i [Dine rettigheter som elev](/rettigheter/). Reglene for vurdering kan endres, så sjekk gjeldende versjon hos [Udir](https://www.udir.no/).
---
# Dreper skolen kreativiteten?
URL: https://videltar.no/faq/dreper-skolen-kreativiteten/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Det er ikke dokumentert at skolen som sådan dreper kreativiteten. Påstanden kommer fra Sir Ken Robinsons TED-foredrag fra 2006 og er mer en tolkning enn et forskningsfunn. Samtidig kan lukkede oppgaver, tidspress og frykt for å ta feil hemme kreativ tenkning. Du kan gjøre noe med alle tre.
Nei, ikke slik at det er bevist, men skolen kan hemme kreativitet under bestemte forhold. Spørsmålet ble kjent gjennom TED-foredraget «Do schools kill creativity?» som Sir Ken Robinson holdt i 2006.
## Hva sa Robinson?
Robinson argumenterte for at kreativitet bør ha samme status som lesing og skriving, at barn mister motet til å ta feil, og at fagene rangeres slik at kunstfagene kommer nederst. Det er en parafrase av hovedlinjene, ikke et ordrett sitat. Se foredraget selv for hans formuleringer, og les en gjennomgang i [Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
## Hva sier kritikerne?
Foredraget bygger på historier og humor, ikke på data. Kritikere mener at han la for lite vekt på at kreativitet bygger på fagkunnskap, og at han ikke dokumenterte at skolen faktisk gjør elever mindre kreative. Flere forskere har pekt på at det å skille kreativitet fra kunnskap er for enkelt. Dette er hovedkritikken, og den er ikke nødvendigvis en benektelse av at kreativitet er viktig.
## Hva er etablert, omstridt og synspunkt?
Det er et poeng å skille tre ting. Det som er **etablert**: kreativitet krever kunnskap, og trygge omgivelser gir flere ideer. Det som er **omstridt**: om skolegang over tid gjør barn mindre kreative, fordi forskjellige tester måler forskjellige ting. Det som er **synspunkt**: om kreative fag burde ha høyere status. Det er et verdispørsmål som du kan mene noe om, men som ikke kan avgjøres med et tall.
## Når kan skolen hemme kreativitet?
Selv om det ikke er bevist at skolen dreper kreativitet, finnes det forhold som gjør det vanskeligere. Oppgaver med bare ett riktig svar gir lite å være kreativ med. Hvis alt vurderes med karakter, blir mange redde for å prøve noe uvanlig. Mye stoff på lite tid gir lite rom til å utforske. Og hvis lekser alltid er like, mister du sjansen til å velge. Dette er mekanismer, ikke bevis på at «skolen dreper noe». De kan vurderes og forbedres lokalt, i klassen din og på skolen din.
## Hva kan du gjøre?
Som elev kan du be om åpne oppgaver, foreslå dem i klassens time eller via elevrådet, og be om tilbakemelding før innlevering. Se [Kreativitet i skolen](/kreativitet/) for en sjekkliste. Som forelder kan du spørre skolen hvordan de jobber med åpne oppgaver, og snakke med barnet om å prøve og feile. Les [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) for ferdige forslag til hjemmearbeid. Skolen har ansvar for et godt læringsmiljø, se [læringsmiljø](/ordliste/laeringsmiljoe/) i ordlisten.
Sjekk alltid læreplanene og skolens egne rutiner hos Utdanningsdirektoratet før du kjører på med forslag. Det som er mulig, varierer fra skole til skole.
---
# Har eleven rett til å bli hørt?
URL: https://videltar.no/faq/har-eleven-rett-til-aa-bli-hoert/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Ja. Elever har rett til å si sin mening i saker som angår dem, og meningen skal tas på alvor, vektlagt etter alder og modenhet. Retten gjelder i både grunnskole og videregående. Skolen har ansvar for å legge til rette for det. Sjekk gjeldende ordlyd i opplæringslova og hos Udir.
Retten til å bli hørt betyr at du skal få si din mening når skolen skal ta avgjørelser som angår deg, og at meningen din skal telle med. Det er et av de viktigste prinsippene i barn og unges rettigheter, og det gjelder fra første klasse til siste år på videregående. Her forklarer vi hva det betyr i praksis.
## Hva betyr det å bli hørt?
Å bli hørt er mer enn å få lov til å snakke. Det betyr at skolen faktisk lytter, at du får informasjon du kan forstå, og at meningen din blir vurdert når en avgjørelse skal tas. Hvor mye vekt den får, avhenger av alder og modenhet, og av hva saken gjelder. Skolen kan likevel ta en annen avgjørelse enn den du ønsker, men den skal kunne forklare hvorfor.
Barneombudet og andre organisasjoner jobber for at denne retten tas på alvor. Du kan lese mer om medvirkning generelt i [Elevmedvirkning](/elevmedvirkning/) og i ordlisten under [elevmedvirkning](/ordliste/elevmedvirkning/).
## Hvor får du bruk for retten?
Her er noen vanlige situasjoner:
- Saker som gjelder skolemiljøet, for eksempel mobbing og trivsel.
- Avgjørelser om din egen opplæring, for eksempel tilpasning eller spesialundervisning.
- Reaksjoner når du har brutt ordensreglene. Les mer i [Refsing og straff](/rettigheter/refsing-og-straff/).
- Saker som gjelder alle elevene, for eksempel regler, planer og skoledagen. Her er elevrådet kanalen.
- Vurdering, der du har rett til å være med og vurdere eget arbeid.
## Hvordan bruker du retten i praksis?
1. **Si tydelig hva saken gjelder.** Det er lettere å bli hørt når du er konkret.
2. **Velg riktig kanal.** Personlige saker tar du med kontaktlæreren eller rektor. Saker for hele klassen kan du ta i klassens time eller elevrådet.
3. **Skriv det ned.** En skriftlig melding er vanskeligere å overse.
4. **Be om tilbakemelding.** Spør hva skolen skal gjøre, og når du hører fra dem.
5. **Ta med noen.** En venn, en forelder eller en elevrådsrepresentant kan støtte deg.
Her er en setning du kan bruke: «Jeg ønsker å bli hørt i denne saken før dere bestemmer noe. Kan vi sette opp et møte?»
## Hva hvis skolen ikke hører på deg?
Hvis du opplever at skolen ikke lytter, kan du gå videre. Først til rektor, og så til skoleeier og statsforvalteren hvis det trengs. Se [Hva gjør du når rettigheter brytes?](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/) for steg og mal. Husk at å bli hørt ikke betyr at du alltid får viljen din, men du har krav på at saken blir behandlet på en ordentlig måte.
## Er det forskjell på grunnskole og videregående?
Retten gjelder på begge nivåer. I videregående er du ofte mer selvstendig og kan ta saker selv, spesielt når du fyller 18. I grunnskolen kan foreldrene hjelpe deg. Du finner en oversikt i [Dine rettigheter som elev](/rettigheter/).
## Sjekk gjeldende regler
Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Reglene kan endres, så sjekk ordlyden i [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3), veiledninger fra [Udir](https://www.udir.no/) og informasjon fra [Barneombudet](https://www.barneombudet.no/). Elevorganisasjonen kan gi råd i konkrete saker.
---
# Hva er elevråd?
URL: https://videltar.no/faq/hva-er-elevraad/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Elevråd er et organ på skolen der valgte elever representerer alle elevene overfor rektor og skolens ledelse. Rådet tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning. Hver klasse velger som regel en representant som tar med klassens meninger til møtene og gir beskjed om hva som skjer tilbake.
Et elevråd er skolens organ for elevmedvirkning. Det betyr at elevene har et fast sted der de kan bli enige om hva de vil si til skolen, og et fast sted der skolen kan lytte. Rådet er elevenes felles talerør, ikke et sted for enkeltpersoners klager.
## Hvem sitter i elevrådet?
Som regel velger hver klasse en representant og en vara, ofte i [klassens time](/ordliste/klassens-time/). Representantene velger så leder, nestleder og sekretær. Hvordan dette er organisert, kan variere mellom skoler og trinn. Opplæringslova har regler om elevråd, og skolen skal legge til rette for at elevene kan medvirke. Hva som gjelder hos dere, må du sjekke i gjeldende regelverk eller spørre rektor om.
## Hva kan elevrådet ta opp?
Alt som angår elevene som gruppe. Typiske saker er ordensregler, bruk av mobil, kantine, uteområder, toaletter, garderober, skolemiljø og temadager. Elevrådet kan også følge opp elevundersøkelsen og foreslå hvordan skolen kan bruke resultatene.
Saker om enkeltelever hører hjemme et annet sted. Ønsker du å klage på en karakter, ta opp en konflikt eller melde at du ikke har det bra, snakk med [kontaktlæreren](/elevmedvirkning/kontaktlaerer/) eller rektor. Rettighetene dine finner du i [dine rettigheter som elev](/rettigheter/).
## Hvordan fungerer et elevråd i praksis?
Rådet møtes jevnlig, gjerne hver måned. Representantene har hentet inn meninger fra klassene i forkant og tar med seg sakene til møtet. Rådet bestemmer hvilke saker som skal til rektor, og rektor eller en representant fra ledelsen svarer. Etter møtet gir representantene en rapport til klassene.
Vi mener at et elevråd bare virker hvis klassene vet hva det gjør, og hvis rektor svarer skriftlig. Derfor er rapportering tilbake til klassene en like viktig del av jobben som å gå på møtet.
## Hva får du ut av å sitte i elevrådet?
Du lærer å legge fram saker, lytte til andre og jobbe mot en løsning. Du får også innsikt i hvordan skolen fungerer. Mange opplever at de lærer mer om å påvirke i elevrådet enn i noe fag.
## Hvordan kommer du i gang?
Er du interessert, les hvordan du [blir elevrådsrepresentant](/faq/hvordan-bli-elevraadsrepresentant/). Les også [rollen som elevrådskontakt](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/) for å se hva du faktisk gjør i hverdagen. Finnes det ikke et elevråd på skolen din, kan du spørre rektor og kontaktlærer, og [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) kan gi råd om oppstart.
## Hvor sjekker du reglene?
Reglene om elevråd og elevmedvirkning kan endres. Se [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3) og [udir.no](https://www.udir.no/) for gjeldende versjon. Les også [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) for en detaljert gjennomgang.
---
# Hva er kreativitet i skolen?
URL: https://videltar.no/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Kreativitet i skolen er evnen til å komme opp med ideer og løsninger som er nye for deg og som fungerer i oppgaven. Det gjelder i alle fag, ikke bare kunst og musikk. Du trenger fagkunnskap, tid og trygghet til å prøve og feile for å få det til.
Kreativitet i skolen betyr at du bruker egne ideer til å løse en oppgave, og at resultatet både er nytt for deg og fungerer for formålet. Det er den enkleste definisjonen, og den passer like godt i matematikk som i musikk.
## To krav: nytt og nyttig
Hvis du bare lager noe rart, er det ikke nødvendigvis kreativt. Hvis du bare gjør det samme som alle andre, men riktig, er det heller ikke kreativt. Kreativ tenkning krever begge deler. En ny måte å bevise en regel på er kreativ hvis beviset holder. En fortelling med uvanlig synsvinkel er kreativ hvis den fungerer som fortelling. Les hele definisjonen i ordlisten: [kreativitet](/ordliste/kreativitet/).
## Eksempler fra ulike fag
I **matte** kan det være å finne en annen vei til svaret og forklare hvorfor den fungerer. I **norsk** kan det være å skrive en tekst der du bryter med vanlig oppbygging for å skape en effekt. I **naturfag** handler det om å lage et forsøk selv, i stedet for å følge oppskriften. I **samfunnsfag** kan det være å foreslå en løsning på et problem i nærmiljøet. I **kunst og håndverk** er kreativitet ofte åpenbar, men også der kan oppgaven være så lukket at det blir lite rom.
## Hva trenger du for å være kreativ?
Fire ting går igjen i det vi vet fra forskning og erfaring. Du trenger kunnskap om temaet, fordi ideer kombinerer det du kan fra før. Du trenger tid, fordi de første ideene ofte er de mest åpenbare. Du trenger trygghet, fordi du ikke tør å foreslå noe nytt hvis du er redd for å ta feil. Og du trenger en oppgave som er åpen nok til at det finnes mer enn ett godt svar. Lærere og skoler kan påvirke alle fire, og du kan påvirke noe selv. Se [Kreativitet i skolen](/kreativitet/) for en sjekkliste.
## Hva er omstridt?
Mange hevder at kreativitet kan trenes opp som en generell ferdighet. Forskningen er delt: Noen studier finner at øving på å generere ideer hjelper, andre finner at effekten er knyttet til den typen oppgave du har øvd på. Mange hevder også at skolen svekker kreativiteten. Det er et omstridt spørsmål, som du kan lese mer om i [Dreper skolen kreativiteten?](/faq/dreper-skolen-kreativiteten/).
## Hva kan du gjøre i morgen?
Velg en oppgave du har fått. Skriv ned tre ulike måter du kan løse den på, før du velger en. Spør læreren om du kan løse den på din måte, så lenge du når målet. Be om tilbakemelding før du leverer. Har du små søsken, kan du lese hvordan lek hjelper dem å lære i [Lekbasert læring](/kreativitet/lekbasert-laering/). Hvis leksene tar all tiden din, kan [Kreativitet og lekser](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) gi deg konkrete forslag.
Husk at skolens egne planer og læreplanene avgjør hva som kreves. Sjekk gjeldende versjoner hos Utdanningsdirektoratet, og snakk med læreren din om hva som er mulig å endre.
---
# Hva er tilpasset opplæring?
URL: https://videltar.no/faq/hva-er-tilpasset-opplaering/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Tilpasset opplæring er prinsippet om at undervisningen skal passe den enkelte elevs evner og forutsetninger innenfor den ordinære opplæringen. Alle elever har rett til det, uten søknad eller vedtak. Spesialundervisning er noe annet: et eget tilbud etter sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
Tilpasset opplæring er prinsippet om at skolen skal legge opplæringen til rette for den enkelte elev. Det betyr at to elever i samme klasse ikke nødvendigvis får samme oppgaver, samme tempo eller samme støtte, selv om de jobber mot de samme målene. Prinsippet står i opplæringslova, og det gjelder alle elever, uavhengig av diagnose eller karakterer.
## Hva betyr det i praksis?
I praksis er tilpasset opplæring alle de små og store valgene læreren tar for å få elevene til å lære: ulike vanskelighetsgrader på oppgaver, ekstra tid, muntlige alternativer, hjelpemidler, smågrupper eller mer utfordrende stoff til de som trenger det. Det handler både om elever som sliter og om elever som kjeder seg fordi alt går for lett. Tilpasningen skjer i den vanlige undervisningen, og læreren trenger ikke noe vedtak for å gjøre den.
## Hva er forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning?
Spesialundervisning er et eget tilbud for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, selv om skolen har forsøkt tilpasninger. Den krever normalt en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og et enkeltvedtak fra skolens eier. Vedtaket kan påklages. Tilpasset opplæring krever verken søknad, vurdering eller vedtak. Se oversikten i artikkelen [tilpasset opplæring: dette har eleven rett til](/foreldre/tilpasset-opplaering/).
## Hva kan dere gjøre hvis tilpasningen ikke fungerer?
Start hos kontaktlæreren. Beskriv konkret hva som ikke passer: for eksempel at eleven bruker uforholdsmessig lang tid på lekser, at oppgavene er for lette, eller at eleven slutter å følge med. Spør hva skolen har prøvd og hva som kan prøves nå. Be om en avtale med dato for oppfølging.
Hvis tilpasninger i vanlig undervisning ikke er nok, kan dere be skolen om å melde saken til PP-tjenesten. Dere kan også selv ta kontakt. Be om svar skriftlig. Hvis skolen avslår, har dere rett til å få vite begrunnelsen, og avslaget kan påklages hvis det er et enkeltvedtak. Les mer om rollen til [kontaktlæreren](/ordliste/kontaktlaerer/) og om begrepet [tilpasset opplæring](/ordliste/tilpasset-opplaering/).
## Hva kan elever gjøre selv?
Elever har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem selv. Du kan snakke med kontaktlæreren, bruke elevsamtalen eller ta det opp i klassens time. Si hva som hjelper, ikke bare hva som er vanskelig. «Jeg husker bedre når jeg får høre teksten» er mer nyttig enn «jeg skjønner ingenting».
## Hvor sjekker dere gjeldende regler?
Reglene i opplæringslova og i forskriftene kan endres. Sjekk alltid gjeldende ordlyd på Lovdata, og se Utdanningsdirektoratets veiledninger for foreldre. Dette svaret er allmenn informasjon og ikke juridisk rådgivning. For hjelp i en konkret sak kan dere kontakte skolen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen eller, for elever, Elevorganisasjonen. Les også [hovedartikkelen om foreldre og skolen](/foreldre/).
---
# Hva kan foreldre gjøre for klassemiljøet?
URL: https://videltar.no/faq/hva-kan-foreldre-gjore-for-klassemiljoeet/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Foreldre kan bidra til klassemiljøet ved å snakke positivt om andre barn og foreldre, lytte til barnet sitt, ta opp bekymringer tidlig med kontaktlæreren, møte opp på foreldremøter og lage felles avtaler. Skolen har ansvaret for et trygt og godt skolemiljø og skal følge opp meldinger om mobbing og krenkelser.
Klassemiljøet er ikke bare skolens ansvar. Det formes av hvordan elevene behandler hverandre, hvordan lærerne leder klassen, og hvilke holdninger barna tar med seg hjemmefra. Foreldre har derfor en reell rolle, men den er annerledes enn skolens. Skolen har det formelle ansvaret for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Foreldre kan bidra til at miljøet blir bedre, og melde fra når det ikke er det.
## Hva kan foreldre gjøre i hverdagen?
Det viktigste skjer ofte hjemme. Barn hører hvordan voksne snakker om andre i klassen og om foreldrene deres. Snakk pent om andre, også når du er irritert. Spør barnet ditt åpent om hvordan det er i klassen, og lytt før du foreslår løsninger. Det er lett å gå rett i reparasjonsmodus, men barn slutter å fortelle hvis de merker at samtalen fører til noe de ikke ba om.
Inviter bredt til bursdager og aktiviteter, slik at ingen står utenfor. Hvis hele klassen ikke kan inviteres, kan foreldrene bli enige om felles regler, for eksempel alle jenter, alle gutter eller en gruppe, slik at ingen blir stående alene.
## Hvordan lager foreldre felles avtaler?
Foreldremøtet er stedet for å bli enige om felles rammer. Vanlige tema er mobilbruk og sosiale medier, bursdager, overnattinger og hvordan konflikter tas opp. Avtalene har ingen juridisk kraft, men de gjør det lettere å si nei når noen presser. Se agendaforslaget i artikkelen [foreldrene og klassemiljøet](/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/).
Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU, kan også samarbeide med skolen om arrangementer som bygger fellesskap. Les mer om [FAU](/ordliste/fau/).
## Hva gjør dere hvis barnet opplever mobbing eller utestenging?
Meld fra til skolen raskt, gjerne skriftlig. Beskriv hva som har skjedd, når og hvem som var til stede. Du trenger ikke bevise noe. Skolen skal undersøke saken, sette inn tiltak og følge opp. Hvis dere mener skolen ikke gjør nok, kan dere ta det opp med rektor, deretter skoleeier og til slutt Statsforvalteren. Les mer i artikkelen [hva du gjør når rettigheter brytes](/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/).
Ikke drøft enkeltelever i foreldregrupper på sosiale medier. Det kan gjøre situasjonen verre, og det kan skade barna som omtales.
## Hvilken rolle har kontaktlæreren?
[Kontaktlæreren](/ordliste/kontaktlaerer/) kjenner klassen best og er det naturlige første kontaktpunktet. Be om en samtale før noe har vokst seg stort. Spør hvordan læreren ser klassemiljøet og hva dere kan gjøre sammen.
## Hvor sjekker dere gjeldende regler?
Reglene om skolemiljø står i opplæringslova og kan endres. Sjekk gjeldende ordlyd på Lovdata og hos Utdanningsdirektoratet. Dette er allmenn informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hjelp i enkeltsaker kan dere få hos skolen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen eller Barneombudet. Les også [læringsmiljø i ordlisten](/ordliste/laeringsmiljoe/).
---
# Hvordan blir jeg elevrådsrepresentant?
URL: https://videltar.no/faq/hvordan-bli-elevraadsrepresentant/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Du blir elevrådsrepresentant ved at klassen velger deg, som regel i klassens time. Snakk med kontaktlæreren om når valget skjer, si at du stiller, og forklar kort hvorfor. Du trenger ikke være flink til å snakke, men du må være villig til å ta med klassens meninger og gi beskjed om hva som skjedde.
Å bli elevrådsrepresentant betyr å bli valgt av klassen til å representere den i elevrådet. Du velges av medelevene dine, ikke av læreren. Hvordan valget gjøres, varierer litt fra skole til skole, men prosessen ligner som regel på hverandre.
## Hvordan fungerer valget?
De fleste skoler holder valg tidlig i skoleåret, ofte i [klassens time](/ordliste/klassens-time/). Kontaktlæreren eller en elev leder valget. Kandidatene sier kort hvorfor de vil stille, og klassen stemmer, gjerne skriftlig og uten navn. Den som får flest stemmer, blir representant. Nest flest blir ofte vara. Hvilke regler som gjelder hos dere, kan du spørre kontaktlæreren om. Sjekk også gjeldende regelverk på [udir.no](https://www.udir.no/).
## Slik gjør du det steg for steg
1. **Spør kontaktlærer.** Når holdes valget, og hvem kan stille?
2. **Meld deg.** Si fra at du vil stille, til kontaktlærer eller den som leder valget.
3. **Tenk gjennom hvorfor.** Hva vil du jobbe med? Velg én til tre saker.
4. **Forbered en kort presentasjon.** Under ett minutt holder.
5. **Stem og bli valgt.** Er du ikke valgt, kan du være vara eller bidra i en annen rolle.
6. **Gå på det første møtet.** Be om saklisten og snakk med klassen på forhånd.
## Mal for presentasjon
> Hei, jeg heter [navn], og jeg vil være elevrådsrepresentant fordi [grunn]. Jeg vil jobbe for [sak 1] og [sak 2]. Jeg skal ta med dere i hver sak, og jeg skal fortelle dere hva som skjer etter hvert møte. Si fra hvis dere har forslag.
Vi mener at en kort, ærlig presentasjon med to konkrete saker slår en lang tale om hvor flink du er.
## Hva trenger du for å lykkes?
Du trenger ikke være den som snakker mest. Du må være pålitelig: komme på møtene, spørre klassen og rapportere tilbake. Les hva jobben innebærer i [rollen som elevrådskontakt](/elevmedvirkning/elevraadskontakt/). Som tillitsvalgt har du krav på å bli tatt på alvor, og skolen skal legge til rette for at du kan delta. Hva det innebærer i detalj, avhenger av skolens rutiner og regelverk.
## Hva hvis du ikke blir valgt?
Du kan fortsatt påvirke. Du kan gi saker til den som er valgt, være med i en arbeidsgruppe eller prøve igjen neste år. Les [Bli hørt i klassen](/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/) for andre måter å få fram synspunkter på.
## Hva hvis skolen ikke har elevråd?
Spør kontaktlærer og rektor hvorfor, og be om at saken tas opp. [Elevorganisasjonen](https://www.elev.no/) kan gi råd om hvordan et elevråd startes. Les [hva elevråd er](/faq/hva-er-elevraad/) og [elevrådet](/elevmedvirkning/elevraadet/) for en struktur du kan bruke fra første møte. Sjekk også hva opplæringslova krever, på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3).
---
# Hvordan klager du på en karakter?
URL: https://videltar.no/faq/hvordan-klage-paa-karakter/
Language: nb
Type: Spørsmål
Oppdatert: 2026-10-01
Du klager på en karakter ved å be om en begrunnelse, skrive en klage til skolen med hvilken karakter det gjelder og hvorfor du mener den er feil, og sende den innen fristen. Fristene er korte, så handle raskt og sjekk gjeldende regler hos skolen eller Udir. Du kan få hjelp av kontaktlærer, foreldre eller Elevorganisasjonen.
Du kan klage på standpunktkarakter og på eksamenskarakter. En klage er en skriftlig henvendelse der du ber om at karakteren blir vurdert på nytt. Den må sendes innen fristen, og du bør ha en begrunnelse for hvorfor du mener karakteren er feil. Her går vi gjennom hvordan du gjør det i praksis.
## Begynn med å forstå karakteren
Før du klager, bør du vite hva karakteren bygger på. Be faglæreren om en begrunnelse. Spør hvilke arbeider og vurderinger som er lagt til grunn, og hvordan de forholder seg til målene i faget. Mange saker blir avklart i den samtalen, fordi du får se hvordan læreren har tenkt. Har du fått god [underveisvurdering](/ordliste/underveisvurdering/) i faget, burde karakteren ikke komme som en overraskelse. Gjør den det, er det i seg selv et tegn på at noe kan være uklart.
## Skriv klagen
En god klage er kort, saklig og konkret. Den bør inneholde:
- hvem du er, hvilket fag og hvilken klasse
- hvilken karakter klagen gjelder
- hva du mener er feil, med henvisning til arbeider, tilbakemeldinger og kompetansemål
- hva du ber om, for eksempel en ny vurdering
- at du ønsker en skriftlig begrunnelse for svaret
Unngå å skrive om hvor urettferdig det føles, selv om det kan være sant. Skriv om hva karakteren bygger på, og hvorfor du mener den ikke stemmer med kompetansen din. Du finner flere råd i [Vurdering og klage](/rettigheter/vurdering-og-klage/).
## Vær rask med fristen
Fristen for å klage er kort, og den regnes fra du får vite karakteren. Det er ikke noe tall vi vil sette opp her uten at du selv sjekker det, fordi reglene kan endres og er ulike for standpunkt og eksamen. Spør skolen og les gjeldende regler på Udir. Har du først ventet for lenge, kan du risikere at klagen avvises.
## Hva skjer etterpå?
Klagen behandles etter reglene for klagebehandling. Det kan innebære at en ny vurdering gjøres av andre enn den som satte karakteren. Resultatet kan bli at karakteren står, går opp eller går ned. Det siste er ikke vanlig å frykte for hver gang, men reglene på det punktet bør du sjekke før du sender, slik at du vet hva du tar sjanse på.
## Hva hvis problemet er fravær?
Hvis du ikke har fått karakter fordi fraværet har vært høyt i videregående, er det en annen sak enn å klage på selve karakteren. Les [Fravær](/rettigheter/fravaer/) for hva som kan trekkes fra og hva du kan gjøre.
## Hvem kan hjelpe deg?
Kontaktlærer og rådgiver kan hjelpe deg å forstå vurderingen. Foreldre kan sende klagen på vegne av deg i grunnskolen, og i videregående kan du gjøre det selv. Elevorganisasjonen gir råd. Spør også elevrådet om de har vært borti lignende saker. Hvis du ikke er sikker på om du har rett til å bli hørt underveis, kan du lese [Har eleven rett til å bli hørt?](/faq/har-eleven-rett-til-aa-bli-hoert/).
## Sjekk gjeldende regler
Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende frister og regler på [Udir](https://www.udir.no/) og i [opplæringslova på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-03-17-3), og spør skolen hvordan klagen skal leveres.
---
# Creativity in school: what it is, what research says and what you can do
URL: https://videltar.no/en/creativity/
Language: en
Type: Article
Updated: 2026-10-03
Creativity in school is the ability to come up with ideas and solutions that are new to you and that work for the task at hand. It is not a subject of its own, but a way of working in every subject. Researchers largely agree that creativity needs both subject knowledge and room to try and fail.
Creativity is the ability to create something that is new and that also works for its purpose. At school, it means you get to use your own ideas to solve a task, not just repeat what the teacher has said.
## What is creativity in school?
Creativity is often reduced to drawing, music and drama. That is too narrow. You can be creative in maths when you find an unusual way of proving something, in Norwegian when you build a text in a new way, and in science when you set up an experiment nobody asked you to do.
A common definition has two requirements: the result must be original, and it must have value in its context. An idea that is merely odd is not creative. An idea that is merely useful, but completely ordinary, is not creative either.
Researchers largely agree that creativity builds on subject knowledge: the more you know about a field, the more ideas you can combine in new ways.
## How does creativity work in the classroom?
Creative work does not happen by itself. It needs a few things in place:
- Time. Good ideas rarely arrive in the first two minutes.
- Safety. You have to dare to suggest something that may turn out to be wrong.
- Open tasks. If there is only one right answer, there is little to be creative with.
- Feedback along the way. You need to know what works, not just get a grade at the end.
Many teachers feel that time pressure and a long list of competence aims make it hard to give students time for open tasks. That is an experience, not a measured link.
The curriculum does not say that creativity is a subject. It is part of what school is meant to give you in every subject. Check the current curricula at Udir for the exact wording.
## What is established, disputed and opinion?
There are plenty of claims about creativity and school. The table separates the three categories.
| Claim | Category | Comment |
|---|---|---|
| Creativity requires subject knowledge | Established | Broad agreement in research on how expertise and ideas are connected |
| Children become less creative by going to school | Disputed | Hard to measure, and the measurements point in different directions |
| School should give creative subjects the same status as maths | Opinion | A question of values, not a research finding |
| You can train creative thinking | Established | Practising generating many ideas and assessing them helps, but the effect is often tied to the type of task |
You may have heard that almost all children are geniuses and that school ruins it. We do not use figures like that as facts here. Instead, read what Robinson actually said in [Sir Ken Robinson: what did he actually say?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
## What can you do as a student?
You do not have to wait for school to change. Try this:
1. Ask whether you can solve a task in a different way from the example, as long as you meet the requirements.
2. Write down at least three possible solutions before you choose one.
3. Ask for feedback on a draft before you hand it in.
4. Suggest an open task in class time or through the student council.
Short on time at home? Read [Creativity and homework](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) (in Norwegian) for how open homework can work.
## What can parents do?
You do not need to buy anything. Ask open questions: “What could you have done differently?” works better than “Are you finished?”. Let your child be bored now and then. And ask the school how it works with open tasks, for instance at the parents' meeting.
“We would like a task in the next project where we can choose how to show what we know. Can we help create the assessment criteria?”
## How the articles fit together
Creativity is also about how you learn. For the youngest children, play is a learning form of its own, which you can read about in [Play-based learning](/kreativitet/lekbasert-laering/) (in Norwegian). For the big question of whether school holds creativity back, see [Does school kill creativity?](/faq/dreper-skolen-kreativiteten/) (in Norwegian) and [What is creativity in school?](/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/). The concept is also explained in the glossary: [creativity](/ordliste/kreativitet/).
## Checklist: is the task open enough?
- Is there more than one good answer?
- Do you get to choose something yourself, such as topic, form or tools?
- Is there time to try, fail and try again?
- Do you know what is being assessed, and can you influence it?
- Do you get feedback before the final hand-in?
If you answer no to most of these, the task is closed. Then you can suggest small changes to your teacher, not just complain.
---
# Sir Ken Robinson: what did he actually say, and what is the criticism?
URL: https://videltar.no/en/creativity/robinson-what-did-he-actually-say/
Language: en
Type: Article
Updated: 2026-10-03
In 2006, Sir Ken Robinson gave the TED talk “Do schools kill creativity?”. His main point was that schools give creativity lower status than academic subjects, and that children learn to fear being wrong. Critics say he exaggerated, gave too little weight to subject knowledge and presented few data. Both the message and the criticism have something going for them.
Sir Ken Robinson was a British speaker and education adviser. He became known for the 2006 TED talk “Do schools kill creativity?”, which is one of the most watched TED talks ever.
## What did he argue in the talk?
The talk is humorous and built on stories, not on tables. Its core can be summed up in four claims. This is a paraphrase, not a quotation, so check the original yourself.
1. Creativity is as important in education as reading and writing, and should have the same status.
2. Children dare to try even when they do not know the answer, while many adults have learned to fear being wrong. Robinson believed that school systems contribute to this.
3. School subjects are ranked in a hierarchy. Mathematics and languages are at the top, the arts at the bottom. He believed this reflects an industrial-age idea of what leads to a job.
4. Schools educate too much from the neck up, and pay little attention to the body, movement and imagination.
This is what the talk is about. That he argued this way is not disputed.
## Watch the animation: “Changing Education Paradigms”
This is not the 2006 TED talk. It is a hand-drawn animation from the Royal Society of Arts (RSA), made in 2010 from a talk Robinson gave there. It looks at how school systems were built for industrial society, and why he thinks they fit poorly today. The video lasts about 12 minutes. Switch on captions in the player if you need them.
The animation shows Robinson's perspective, not documented research. Watch it together with the criticism below.
## What is the criticism?
Critics have pointed to several weaknesses. They do not necessarily disagree that creativity is important.
- He relied mostly on anecdotes and charm, not on research. The claim that school “kills” creativity is not documented in the talk.
- Creativity is not separate from subject knowledge. Many researchers, among them the American psychologist Daniel Willingham, have argued that ideas build on what you already know. Separating the two then becomes too simple.
- The hierarchy between subjects is a claim about values and the labour market, not something that can be measured directly.
Whether school actually reduces students' creativity is disputed. There are measurement tools, but they measure different things and do not give one clear answer.
## How can you read the talk critically?
Separate three kinds of claims while you watch:
| Type | Example from the debate | How to check |
|---|---|---|
| Value | Creative subjects should have the same status as maths | Discuss it. It is a choice, not a fact |
| Description | School ranks subjects in a hierarchy | Look at lesson hours and curricula at Udir |
| Cause | School makes children less creative | Requires studies that follow the same children over time |
Many would say the talk's most important contribution was putting the topic on the agenda, not proving anything.
## What does this mean for you at school?
You can take with you what holds up, without accepting everything. Yes, you should get to practise guessing and trying. No, you do not get out of learning the basics first. Both help you think in new ways.
Which of Robinson's claims can we check against our own school day, and which are opinions?
Read more about what creativity is in [Creativity in school](/kreativitet/). For the youngest students, play is a central topic, see [Play-based learning](/kreativitet/lekbasert-laering/) (in Norwegian). For homework and open tasks, see [Creativity and homework](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) (in Norwegian).
---
# Creativity
URL: https://videltar.no/en/glossary/creativity/
Language: en
Type: Glossary
Updated: 2026-10-03
Creativity is the ability to make something that is new and that also works for its purpose. At school, it can be a new solution to a task, an unusual text or an experiment you design yourself. Creativity is not a subject of its own, and it usually builds on you knowing something about the topic beforehand.
Creativity is the ability to create something that is new and that has value in the context where it is used.
## What does creativity mean?
The definition has two parts. First, the result must be original, meaning new to the person or the group. Second, it must work: it must solve the task or give something meaningful. An idea that is unique but useless is usually not counted as creative.
In a school context, this means creativity is not reserved for the arts. You can show it in every subject.
## Examples from school
- You solve a maths problem in a different way from the example in the book, and can explain why it works.
- You write a story from an unusual point of view.
- You design your own experiment in science to test a hypothesis.
- You make a poster, a film or a game to show what you have learned.
## What is established, and what is disputed?
There is broad agreement that creativity builds on knowledge: you need something to combine. There is also agreement that the environment matters, because time and safety produce more ideas.
It is disputed whether school makes children less creative, and whether creativity can be trained as a general ability or only within a subject. Different studies and different views exist. Read more in [Sir Ken Robinson: what did he actually say?](/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/).
## Further reading
Start with the overview [Creativity in school](/kreativitet/). For younger children, see [Play-based learning](/kreativitet/lekbasert-laering/) (in Norwegian). For homework, see [Creativity and homework](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) (in Norwegian). Questions and answers: [What is creativity in school?](/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/).
---
# What is creativity in school?
URL: https://videltar.no/en/faq/what-is-creativity-in-school/
Language: en
Type: Question
Updated: 2026-10-03
Creativity in school is the ability to come up with ideas and solutions that are new to you and that work for the task. It applies in every subject, not just art and music. To pull it off you need subject knowledge, time, and the safety to try and fail.
Creativity in school means that you use your own ideas to solve a task, and that the result is both new to you and works for its purpose. It is the simplest definition, and it fits mathematics as well as music.
## Two requirements: new and useful
If you just make something strange, it is not necessarily creative. If you just do the same as everyone else, but correctly, it is not creative either. Creative thinking needs both. A new way of proving a rule is creative if the proof holds. A story with an unusual point of view is creative if it works as a story. Read the full definition in the glossary: [creativity](/ordliste/kreativitet/).
## Examples from different subjects
In **maths**, it can mean finding another route to the answer and explaining why it works. In **Norwegian**, it can mean writing a text that breaks with the usual structure to create an effect. In **science**, it is about designing an experiment yourself instead of following the recipe. In **social studies**, it can mean proposing a solution to a problem in your local area. In **arts and crafts**, creativity is often obvious, but even there the task can be so closed that there is little room.
## What do you need to be creative?
Four things keep coming up in what we know from research and experience. You need knowledge of the topic, because ideas combine what you already know. You need time, because the first ideas are often the most obvious. You need safety, because you will not dare to suggest something new if you are afraid of being wrong. And you need a task that is open enough for there to be more than one good answer. Teachers and schools can influence all four, and you can influence some yourself. See [Creativity in school](/kreativitet/) for a checklist.
## What is disputed?
Many claim that creativity can be trained as a general skill. Research is divided: some studies find that practising idea generation helps, others find that the effect is tied to the type of task you practised. Many also claim that school weakens creativity. That is a disputed question, which you can read more about in [Does school kill creativity?](/faq/dreper-skolen-kreativiteten/) (in Norwegian).
## What can you do tomorrow?
Pick a task you have been given. Write down three different ways you could solve it before you choose one. Ask the teacher whether you can solve it your way, as long as you reach the goal. Ask for feedback before you hand it in. If you have younger siblings, you can read how play helps them learn in [Play-based learning](/kreativitet/lekbasert-laering/) (in Norwegian). If homework takes all your time, [Creativity and homework](/kreativitet/kreativitet-og-lekser/) (in Norwegian) can give you concrete suggestions.
Remember that the school's own plans and the curricula decide what is required. Check the current versions at the Norwegian Directorate for Education and Training (Utdanningsdirektoratet), and talk to your teacher about what can be changed.