# Vi deltar

> Vi deltar er en uavhengig norsk nettside om kreativitet, elevmedvirkning og rettigheter i skolen, med kilder du kan sjekke.

Utgiver: SalesUp Norway. Språk: norsk bokmål. Uavhengig nettside, ingen offisiell kilde. Alt faglig innhold er merket med kilder, publiseringsdato og kunnskapsnivå (etablert, omstridt, synspunkt).

## Kreativitet

- [Kreativitet i skolen: hva det er, hva forskningen sier og hva du kan gjøre](https://videltar.no/kreativitet/): Kreativitet i skolen er evnen til å komme opp med ideer og løsninger som er nye for deg og som fungerer i den konkrete oppgaven. Det er ikke et eget fag, men en måte å jobbe på i alle fag. Forskere er stort sett enige om at kreativitet trenger både fagkunnskap og rom til å prøve og feile.
- [Sir Ken Robinson: hva sa han egentlig, og hva er kritikken?](https://videltar.no/kreativitet/sir-ken-robinson-hva-sa-han/): Sir Ken Robinson holdt i 2006 TED-foredraget «Do schools kill creativity?». Hovedpoenget var at skolen gir kreativitet lavere status enn bokfag, og at barn lærer å frykte å ta feil. Kritikere sier at han overdrev, la for lite vekt på fagkunnskap og la fram få data. Både budskapet og kritikken har noe for seg.
- [Lekbasert læring: hva det er og hvordan det brukes i skolen](https://videltar.no/kreativitet/lekbasert-laering/): Lekbasert læring er en måte å undervise på der barna lærer gjennom lek med et læringsmål i bakgrunnen. Det er mest brukt i barnehage og de første skoleårene. Forskning peker på at lek støtter språk, samarbeid og selvregulering, men hvor mye lek som er best på ulike trinn, er omstridt.
- [Kreativitet og lekser: kan lekser være åpne og meningsfulle?](https://videltar.no/kreativitet/kreativitet-og-lekser/): Lekser kan støtte kreativitet når de er åpne oppgaver med flere gode svar, men blir ofte stoppet av tidspress og krav til å levere riktig svar. Forskning på effekten av lekser er sprikende. Du kan foreslå åpne lekser til læreren, og foreldre kan hjelpe ved å stille spørsmål i stedet for å gi svar.

## Elevmedvirkning

- [Elevmedvirkning: slik får du være med og bestemme på skolen](https://videltar.no/elevmedvirkning/): Elevmedvirkning betyr at elever får si sin mening og være med på å påvirke skolehverdagen, både i undervisningen og i hvordan skolen drives. Du bruker det gjennom klassens time, elevrådet, kontaktlæreren og samarbeid med rektor. Opplæringslova har regler om at elever skal få medvirke. Hvor mye du faktisk påvirker, avhenger av hvor godt du forbereder deg.
- [Elevrådet: slik fungerer det og slik får du det til å virke](https://videltar.no/elevmedvirkning/elevraadet/): Elevrådet er et valgt organ der elever representerer alle elevene på skolen. Det tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning, og snakker med rektor på vegne av elevene. Det virker best når klassene diskuterer sakene først, og når rådet får svar skriftlig fra skolen.
- [Elevrådskontakt: rollen, oppgavene og slik gjør du den godt](https://videltar.no/elevmedvirkning/elevraadskontakt/): Elevrådskontakten er den eleven i klassen som bringer saker til elevrådet og tilbake igjen. Jobben er å samle klassens meninger, ta dem med til møtene og gi klassen beskjed om hva som skjedde. Du trenger ikke å være flink til å snakke, men du må være pålitelig.
- [Bli hørt i klassen uten å rekke opp hånda](https://videltar.no/elevmedvirkning/bli-hoert-i-klassen/): Du kan bli hørt i klassen uten å snakke høyt. Send en kort melding til kontaktlærer, skriv en anonym lapp til klassens time, gi saken til elevrådskontakten, eller be om en samtale på to minutter etter timen. Det viktigste er at du sier hva du ønsker, ikke bare hva som er feil.
- [Klassens time: formål, regler og ferdig eksempelagenda](https://videltar.no/elevmedvirkning/klassens-time/): Klassens time er en fast time der klassen og kontaktlæreren tar opp saker om klassemiljø, samarbeid og praktiske forhold. Her kan elever bringe saker til elevrådet, velge representanter og løse konflikter. Den virker best med en agenda, en møteleder fra klassen og et kort referat.
- [Hold klassen oppdatert: slik rapporterer du fra elevrådet](https://videltar.no/elevmedvirkning/holde-klassen-oppdatert/): Du holder klassen oppdatert ved å gi en kort rapport etter hvert elevrådsmøte: hva ble tatt opp, hva ble bestemt og hva skjer nå. Bruk klassens time eller klassens gruppe, hold den under to minutter, og spør alltid om nye saker. Da ser klassen at medvirkning virker.
- [Samarbeid med FAU og SMU: slik bruker elevrådet foreldrenes organer](https://videltar.no/elevmedvirkning/samarbeid-med-fau-og-smu/): FAU er foreldrenes arbeidsutvalg, og SMU er skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget der elever, foreldre, ansatte og eier møtes. Elevrådet kan samarbeide med begge om saker som gjelder skolemiljø, regler og arrangementer. Ta kontakt med lederen i FAU, og sjekk hvem som sitter i SMU hos rektor.
- [Kontaktlærer: hva du kan be om i grunnskolen og videregående](https://videltar.no/elevmedvirkning/kontaktlaerer/): Kontaktlæreren er læreren som har et særlig ansvar for en klasse eller en gruppe elever og er første kontaktpunkt for elever og foreldre. Du kan ta opp trivsel, klassemiljø og praktiske saker med kontaktlæreren. I grunnskolen er kontaktlæreren ofte nærmere hverdagen din, mens i videregående handler rollen mer om oppfølging og veiledning.
- [Rektor og elevrådet: hva kan elevene forvente?](https://videltar.no/elevmedvirkning/rektor/): Elevrådet kan forvente at rektor tar imot saker, svarer innen rimelig tid og forklarer begrunnelsen, også når svaret er nei. Rektoren har det overordnede ansvaret for skolen og skal sørge for at elevene får medvirke. Be om et møte skriftlig, legg ved sakene, og avtal en dato for svar.

## Rettigheter

- [Dine rettigheter som elev i grunnskole og videregående](https://videltar.no/rettigheter/): Som elev har du lovfestede rettigheter: rett til opplæring, til et trygt og godt skolemiljø, til å bli hørt i saker som gjelder deg, til å få vite hvordan du blir vurdert og til å klage på vedtak. Rettighetene står i opplæringslova og forskriftene til den. Skolen plikter å følge dem, og du kan melde fra når de brytes.
- [Hva gjør du når rettighetene dine brytes?](https://videltar.no/rettigheter/hva-gjor-du-naar-rettigheter-brytes/): Når skolen bryter rettighetene dine, begynner du med å dokumentere hva som har skjedd og melder fra til kontaktlæreren eller rektor, helst skriftlig. Hjelper ikke det, kan saken tas videre til skoleeier og til statsforvalteren. Du kan få hjelp fra elevrådet, foreldre og Elevorganisasjonen underveis.
- [Fravær i skolen: regler, fraværsgrense og dokumentasjon](https://videltar.no/rettigheter/fravaer/): Fravær er tid du ikke er til stede i undervisningen. I videregående finnes det en fraværsgrense som kan føre til at du ikke får karakter i et fag, men visse typer fravær kan ikke telles med. I grunnskolen er det ingen slik grense. Sjekk alltid gjeldende regler hos Udir og skolen din.
- [Vurdering og klage: slik fungerer karakterer og klagerett](https://videltar.no/rettigheter/vurdering-og-klage/): Du har rett til å vite hva du blir vurdert på, til å få tilbakemeldinger som hjelper deg å bli bedre, og til å få en begrunnelse for karakteren. Du kan klage på standpunkt- og eksamenskarakter. Fristene er korte, så be om begrunnelse med en gang og sjekk gjeldende frist hos skolen eller Udir.
- [Refsing og straff i skolen: hva kan skolen gjøre?](https://videltar.no/rettigheter/refsing-og-straff/): Skolen kan gi reaksjoner når elever bryter ordensreglene, men reaksjonene må ha støtte i regelverket og stå i forhold til det som har skjedd. Skolen kan ikke bruke vilkårlig eller krenkende straff. Hver skole skal ha et ordensreglement du kan lese. Sjekk gjeldende regler hos Udir og Lovdata.
- [Inntak til videregående: søknad, poeng og klage](https://videltar.no/rettigheter/inntak-videregaende/): Du søker videregående opplæring gjennom fylkeskommunens søknadssystem, og plassen fordeles ut fra ønsker, poeng og kapasitet. Etter grunnskolen har du rett til videregående opplæring. Du kan klage på inntaksvedtaket, men klagefristene er korte og varierer med fylket. Sjekk frister og poengregler hos fylkeskommunen, Vigo og Udir.
- [Gratis skole: hva er gratis, og hva kan du bli bedt om å betale?](https://videltar.no/rettigheter/gratis-skole/): Opplæringen i offentlig grunnskole og videregående skole er gratis. Det betyr at skolen ikke kan kreve betaling for undervisningen. Noe utstyr og enkelte aktiviteter kan likevel koste, og reglene er ulike for grunnskole og videregående. Sjekk gjeldende regler hos Udir, Lovdata og skolen din.
- [Er dette lov? Vanlige myter om regler i skolen](https://videltar.no/rettigheter/er-dette-lov-myter-i-skolen/): Mange påstander om hva skolen får lov til, er halvt riktige eller helt feil. Denne siden går gjennom vanlige myter i en tabell: påstand, om den stemmer, og hvor du sjekker. Hovedregelen er at skolen må følge opplæringslova, og at reglene kan endres, så sjekk alltid gjeldende versjon.

## Foreldre

- [Foreldre og skolen: slik fungerer samarbeidet](https://videltar.no/foreldre/): Samarbeidet mellom foreldre og skole handler om at begge sider vil elevens beste, men har ulike roller. Skolen har ansvaret for opplæringen og skolemiljøet. Foreldre kjenner barnet best og kan ta opp bekymringer, stille spørsmål og klage. Start alltid hos kontaktlæreren, og gå videre til rektor hvis dere ikke kommer videre.
- [Tilpasset opplæring: dette har eleven rett til](https://videltar.no/foreldre/tilpasset-opplaering/): Tilpasset opplæring betyr at undervisningen skal passe elevens forutsetninger og behov innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Den gjelder alle elever, ikke bare de som sliter eller har diagnose. Spesialundervisning er noe annet: et individuelt vedtak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, og det krever sakkyndig vurdering.
- [Foreldrene og klassemiljøet: hva kan dere gjøre?](https://videltar.no/foreldre/foreldrene-og-klassemiljoeet/): Klassemiljøet formes av elevene, lærerne og foreldrene i fellesskap. Skolen har ansvaret for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Foreldre kan bidra ved å snakke positivt om klassekameratene, ta opp bekymringer tidlig, møte opp på foreldremøter og lage felles avtaler. Alvorlige saker skal alltid meldes til skolen.

## Ordliste

- [Elevmedvirkning](https://videltar.no/ordliste/elevmedvirkning/): Elevmedvirkning er elevenes rett og mulighet til å si sin mening og være med på å påvirke beslutninger som angår dem på skolen. Det skjer i klassen, gjennom elevrådet og i samarbeid med rektor, lærere og foreldre. Meningen skal tas med i vurderingen, og eleven skal få vite hva som ble resultatet.
- [Elevråd](https://videltar.no/ordliste/elevraad/): Elevråd er et organ på skolen der valgte elever representerer alle elevene overfor skolens ledelse. Rådet tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning, og er elevenes viktigste faste talerør. Medlemmene velges som regel av klassene, og rådet møtes jevnlig.
- [FAU](https://videltar.no/ordliste/fau/): FAU står for foreldrerådets arbeidsutvalg. Det er foreldrenes valgte organ på skolen, og det tar opp saker som gjelder foreldre og elever, for eksempel skolemiljø, arrangementer og samarbeid mellom hjem og skole. Elevrådet kan samarbeide med FAU om felles saker.
- [Klassens time](https://videltar.no/ordliste/klassens-time/): Klassens time er en fast time der klassen og kontaktlæreren snakker om fellesskap, klassemiljø og praktiske saker i stedet for fag. Her kan elever ta opp saker, velge elevrådsrepresentanter og planlegge arrangementer. Hvor ofte timen holdes, og hvordan den organiseres, varierer mellom skoler.
- [Kontaktlærer](https://videltar.no/ordliste/kontaktlaerer/): Kontaktlærer er den læreren som har et særlig oppfølgingsansvar for en klasse eller en elevgruppe. Kontaktlæreren er elevenes og foreldrenes første kontaktpunkt på skolen, følger opp trivsel og faglig utvikling, og holder foreldremøter og utviklingssamtaler. Oppgavene beskrives i opplæringslova og i den enkelte skoles rutiner.
- [Kreativitet](https://videltar.no/ordliste/kreativitet/): Kreativitet er evnen til å lage noe som er nytt og som samtidig fungerer for formålet. I skolen kan det være en ny løsning på en oppgave, en uvanlig tekst eller et selvvalgt forsøk. Kreativitet er ikke et eget fag, og den bygger vanligvis på at du kan noe om temaet fra før.
- [Læringsmiljø](https://videltar.no/ordliste/laeringsmiljoe/): Læringsmiljø er summen av de forholdene på skolen som påvirker elevenes læring, trivsel og trygghet. Det omfatter det fysiske miljøet, relasjonene mellom elever og voksne, klassekulturen og hvordan skolen følger opp når noe går galt. Skolen har ansvar for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø.
- [SMU](https://videltar.no/ordliste/smu/): SMU er et utvalg på skolen der representanter for elever, foreldre, ansatte og eier møtes for å behandle saker som gjelder hele skolen. Forkortelsen brukes ofte om skolemiljøutvalg eller samarbeidsutvalg, avhengig av skolens organisering. Sjekk gjeldende regler for hvem som sitter i utvalget og hva det avgjør.
- [Tilpasset opplæring](https://videltar.no/ordliste/tilpasset-opplaering/): Tilpasset opplæring er prinsippet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger innenfor den ordinære undervisningen. Den gjelder alle elever, krever ikke vedtak og er noe annet enn spesialundervisning, som er et individuelt tilbud etter sakkyndig vurdering for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
- [Underveisvurdering](https://videltar.no/ordliste/underveisvurdering/): Underveisvurdering er vurdering som gis mens du lærer, og som skal hjelpe deg å forstå hva du får til og hvordan du kan bli bedre. Den skal bygge på målene i faget og kan gis som tilbakemelding, samtaler eller veiledning. Den er ikke det samme som sluttvurdering, som gir karakter.

## Vanlige spørsmål

- [Dreper skolen kreativiteten?](https://videltar.no/faq/dreper-skolen-kreativiteten/): Det er ikke dokumentert at skolen som sådan dreper kreativiteten. Påstanden kommer fra Sir Ken Robinsons TED-foredrag fra 2006 og er mer en tolkning enn et forskningsfunn. Samtidig kan lukkede oppgaver, tidspress og frykt for å ta feil hemme kreativ tenkning. Du kan gjøre noe med alle tre.
- [Har eleven rett til å bli hørt?](https://videltar.no/faq/har-eleven-rett-til-aa-bli-hoert/): Ja. Elever har rett til å si sin mening i saker som angår dem, og meningen skal tas på alvor, vektlagt etter alder og modenhet. Retten gjelder i både grunnskole og videregående. Skolen har ansvar for å legge til rette for det. Sjekk gjeldende ordlyd i opplæringslova og hos Udir.
- [Hva er elevråd?](https://videltar.no/faq/hva-er-elevraad/): Elevråd er et organ på skolen der valgte elever representerer alle elevene overfor rektor og skolens ledelse. Rådet tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning. Hver klasse velger som regel en representant som tar med klassens meninger til møtene og gir beskjed om hva som skjer tilbake.
- [Hva er kreativitet i skolen?](https://videltar.no/faq/hva-er-kreativitet-i-skolen/): Kreativitet i skolen er evnen til å komme opp med ideer og løsninger som er nye for deg og som fungerer i oppgaven. Det gjelder i alle fag, ikke bare kunst og musikk. Du trenger fagkunnskap, tid og trygghet til å prøve og feile for å få det til.
- [Hva er tilpasset opplæring?](https://videltar.no/faq/hva-er-tilpasset-opplaering/): Tilpasset opplæring er prinsippet om at undervisningen skal passe den enkelte elevs evner og forutsetninger innenfor den ordinære opplæringen. Alle elever har rett til det, uten søknad eller vedtak. Spesialundervisning er noe annet: et eget tilbud etter sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
- [Hva kan foreldre gjøre for klassemiljøet?](https://videltar.no/faq/hva-kan-foreldre-gjore-for-klassemiljoeet/): Foreldre kan bidra til klassemiljøet ved å snakke positivt om andre barn og foreldre, lytte til barnet sitt, ta opp bekymringer tidlig med kontaktlæreren, møte opp på foreldremøter og lage felles avtaler. Skolen har ansvaret for et trygt og godt skolemiljø og skal følge opp meldinger om mobbing og krenkelser.
- [Hvordan blir jeg elevrådsrepresentant?](https://videltar.no/faq/hvordan-bli-elevraadsrepresentant/): Du blir elevrådsrepresentant ved at klassen velger deg, som regel i klassens time. Snakk med kontaktlæreren om når valget skjer, si at du stiller, og forklar kort hvorfor. Du trenger ikke være flink til å snakke, men du må være villig til å ta med klassens meninger og gi beskjed om hva som skjedde.
- [Hvordan klager du på en karakter?](https://videltar.no/faq/hvordan-klage-paa-karakter/): Du klager på en karakter ved å be om en begrunnelse, skrive en klage til skolen med hvilken karakter det gjelder og hvorfor du mener den er feil, og sende den innen fristen. Fristene er korte, så handle raskt og sjekk gjeldende regler hos skolen eller Udir. Du kan få hjelp av kontaktlærer, foreldre eller Elevorganisasjonen.

## Om nettstedet

- [Om oss](https://videltar.no/om-oss/): hvem som står bak og hvordan vi jobber med kilder
- [Ressurser](https://videltar.no/ressurser/): offentlige kilder og organisasjoner
- [Nyhetsbrev](https://videltar.no/nyhetsbrev/)
- [Utvidet versjon](https://videltar.no/llms-full.txt)