Har eleven rett til å bli hørt?

Retten til å bli hørt betyr at du skal få si din mening når skolen skal ta avgjørelser som angår deg, og at meningen din skal telle med. Det er et av de viktigste prinsippene i barn og unges rettigheter, og det gjelder fra første klasse til siste år på videregående. Her forklarer vi hva det betyr i praksis.

Hva betyr det å bli hørt?

Å bli hørt er mer enn å få lov til å snakke. Det betyr at skolen faktisk lytter, at du får informasjon du kan forstå, og at meningen din blir vurdert når en avgjørelse skal tas. Hvor mye vekt den får, avhenger av alder og modenhet, og av hva saken gjelder. Skolen kan likevel ta en annen avgjørelse enn den du ønsker, men den skal kunne forklare hvorfor.

Barneombudet og andre organisasjoner jobber for at denne retten tas på alvor. Du kan lese mer om medvirkning generelt i Elevmedvirkning og i ordlisten under elevmedvirkning.

Hvor får du bruk for retten?

Her er noen vanlige situasjoner:

• Saker som gjelder skolemiljøet, for eksempel mobbing og trivsel.
• Avgjørelser om din egen opplæring, for eksempel tilpasning eller spesialundervisning.
• Reaksjoner når du har brutt ordensreglene. Les mer i Refsing og straff.
• Saker som gjelder alle elevene, for eksempel regler, planer og skoledagen. Her er elevrådet kanalen.
• Vurdering, der du har rett til å være med og vurdere eget arbeid.

Hvordan bruker du retten i praksis?

1. Si tydelig hva saken gjelder. Det er lettere å bli hørt når du er konkret.
2. Velg riktig kanal. Personlige saker tar du med kontaktlæreren eller rektor. Saker for hele klassen kan du ta i klassens time eller elevrådet.
3. Skriv det ned. En skriftlig melding er vanskeligere å overse.
4. Be om tilbakemelding. Spør hva skolen skal gjøre, og når du hører fra dem.
5. Ta med noen. En venn, en forelder eller en elevrådsrepresentant kan støtte deg.

Her er en setning du kan bruke: «Jeg ønsker å bli hørt i denne saken før dere bestemmer noe. Kan vi sette opp et møte?»

Hva hvis skolen ikke hører på deg?

Hvis du opplever at skolen ikke lytter, kan du gå videre. Først til rektor, og så til skoleeier og statsforvalteren hvis det trengs. Se Hva gjør du når rettigheter brytes? for steg og mal. Husk at å bli hørt ikke betyr at du alltid får viljen din, men du har krav på at saken blir behandlet på en ordentlig måte.

Er det forskjell på grunnskole og videregående?

Retten gjelder på begge nivåer. I videregående er du ofte mer selvstendig og kan ta saker selv, spesielt når du fyller 18. I grunnskolen kan foreldrene hjelpe deg. Du finner en oversikt i Dine rettigheter som elev.

Sjekk gjeldende regler

Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Reglene kan endres, så sjekk ordlyden i opplæringslova på Lovdata, veiledninger fra Udir og informasjon fra Barneombudet. Elevorganisasjonen kan gi råd i konkrete saker.