Dine rettigheter som elev i grunnskole og videregående

Elevrettigheter er reglene som sier hva skolen må gjøre for deg, og hva du kan kreve når den ikke gjør det. De står i opplæringslova og i forskrifter til loven, og de gjelder både i grunnskolen og i videregående. Her får du oversikten. Resten av seksjonen går dypere i hvert tema.

Hva er elevrettigheter?

Rettigheter er ikke ønsker eller gode råd. Det er plikter skolen har, og som du kan forvente at blir fulgt. Loven gir deg blant annet rett til opplæring, til et trygt og godt skolemiljø og til å bli hørt i saker som angår deg.

EtablertOpplæringslova er den viktigste kilden til elevrettighetene dine, sammen med forskriften til loven og reglene om vurdering.

Loven er endret de siste årene, og enkelte regler og paragrafnumre er flyttet. Derfor peker vi til Lovdata og Udir for ordlyden, i stedet for å sitere paragrafer fra hukommelsen.

Hvilke rettigheter har du?

Her er de viktigste, i tabellform. Detaljene finner du i artiklene lenger ned.

Rettighet	Kort forklart	Les mer
Rett til opplæring	Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Etter grunnskolen har du rett til videregående opplæring.	Inntak til videregående
Trygt og godt skolemiljø	Skolen skal jobbe aktivt for at du har det bra, og handle når noen opplever mobbing eller krenkelser.	Når rettigheter brytes
Rett til å bli hørt	Du skal få si din mening i saker som gjelder deg, og meningen skal tas på alvor.	Elevmedvirkning
Vurdering	Du har rett til å vite hva som forventes, og til tilbakemeldinger som hjelper deg videre.	Vurdering og klage
Klagerett	Du kan klage på blant annet standpunktkarakter, eksamenskarakter og avgjørelser om inntak.	Vurdering og klage
Gratis opplæring	Offentlig grunnskole og videregående er gratis, men ikke alt utstyr er alltid dekket.	Gratis skole
Beskyttelse mot straff som krenker	Skolen kan ikke bruke hva som helst som refsing.	Refsing og straff

Forskjellen på grunnskole og videregående

I grunnskolen er opplæringen en plikt, og foreldre har et tydelig ansvar sammen med deg. I videregående er opplæringen en rett du selv velger å bruke. Det gir noen forskjeller i praksis.

• Fravær: I videregående finnes det regler om hvor mye fravær som kan føre til at du ikke får karakter i et fag. Grunnskolen har ikke samme ordning. Les Fravær.
• Inntak: Det er først i videregående at du søker plass og kan klage på hvilken plass du får.
• Myndighet: Når du fyller 18, tar du selv over avgjørelser som foreldrene tok før. Du kan selv gi og trekke samtykke, og skolen snakker direkte med deg.
• Medvirkning: Du har rett til å bli hørt på begge nivåer, men i videregående er det vanligere at du tar ansvar for egen læring og egne valg.

EtablertRetten til å bli hørt gjelder for elever på alle trinn, ikke bare de eldste.

Hvordan bruker du rettighetene i praksis?

Å kjenne rettighetene hjelper bare hvis du bruker dem. Slik gjør du det, i denne rekkefølgen:

1. Finn ut hva saken gjelder. Skriv ned hva som skjedde, når, og hvem som var med.
2. Snakk med kontaktlæreren din. Mange saker løses her. Se Kontaktlærer.
3. Ta det videre om det ikke hjelper. Gå til rektor, og ta gjerne med elevrådet eller en voksen du stoler på.
4. Skriv det ned. En skriftlig henvendelse er vanskeligere å overse, og du kan vise til den senere.
5. Be om en skriftlig begrunnelse. Gjelder det en karakter eller en avgjørelse, har du som regel rett til å få vite hvorfor.
6. Bruk klagerett og tilsyn. Hvis skolen ikke løser saken, finnes det instanser over skolen. Se Hva gjør du når rettigheter brytes?.

Hvor får du hjelp?

Elevorganisasjonen gir råd og støtte til elever. Skolen skal også ha rutiner for hvem du kan snakke med. Elevrådet kan bringe saker videre på vegne av flere elever, og det er ofte lettere enn å stå alene. Les mer om det i Elevmedvirkning.

Reglene endres. Sjekk alltid gjeldende versjon hos Udir og i opplæringslova på Lovdata før du bruker en regel i en konkret sak. Denne siden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.