Elevmedvirkning: slik får du være med og bestemme på skolen

Elevmedvirkning er elevenes rett og mulighet til å si sin mening og være med på å påvirke beslutninger som angår dem på skolen. Det gjelder både store saker, som ordensregler og skolemiljø, og små saker, som hvordan et tema legges opp i timen.

Hva er elevmedvirkning?

Elevmedvirkning er mer enn å bli spurt. Det betyr at synspunktene dine skal tas med når noe avgjøres, og at du skal få vite hva som skjedde med dem etterpå. EtablertOpplæringslova har regler om elevmedvirkning, blant annet om elevråd og om at elevene skal få uttale seg i saker som gjelder dem. Den nøyaktige ordlyden og paragrafene endres av og til, så sjekk gjeldende versjon på Lovdata eller hos Udir.

Medvirkning skjer på tre nivåer:

• I klassen. Du påvirker hvordan undervisningen legges opp, hvilke arbeidsmåter dere bruker og hvordan klassemiljøet er.
• På skolen. Elevrådet løfter saker som gjelder alle, for eksempel ordensregler, uteområder, kantine og psykososialt miljø.
• Utenfor skolen. Elevråd kan samarbeide med andre skoler, kommunen og elevorganisasjoner.

Hvordan fungerer elevmedvirkning i praksis?

Det finnes faste kanaler. Hver kanal passer til ulike typer saker, og det er lurt å velge riktig kanal fra starten.

Kanal	Passer for	Første steg
Klassens time	Saker i klassen: stemning, planer, arbeidsro	Si fra til kontaktlærer at du vil ta opp en sak
Elevrådet	Saker som gjelder hele skolen	Gi saken til elevrådskontakten i klassen din
Kontaktlærer	Saker som gjelder deg eller klassen	Be om en kort samtale
Rektor	Beslutninger som skolen tar	Elevrådet ber om møte med skriftlig sak
FAU og SMU	Saker der foreldre og elever sitter sammen	Elevrepresentanten melder saken til møtet

Les mer om hver kanal: elevrådet, klassens time og hva du kan forvente av rektor.

Hvorfor blir elever ikke hørt?

De fleste saker som stopper opp, stopper av samme grunner. SynspunktVår erfaring er at problemet sjelden er at skolen vil si nei, men at saken er for uklar til at noen kan si ja.

1. Saken er formulert som en klage, ikke et forslag.
2. Ingen vet hvem som skal svare.
3. Elevene får aldri tilbakemelding, og saken dør.
4. Klassen har ikke snakket om saken, så elevrådet representerer bare én mening.

Du kan unngå dette. Skriv saken som ett konkret forslag, si hvem du ber om svar fra, og avtal når du får svar.

Slik gjør du en sak klar: mal

Bruk denne malen når du tar en sak til klassens time, elevrådet eller rektor:

1. Hva vil vi endre? Én setning.
2. Hvorfor? Hva er problemet i dag, og hvem merker det?
3. Forslag. Hva ønsker vi at skolen gjør?
4. Hvem avgjør? Lærer, rektor eller kommunen.
5. Frist for svar. For eksempel “innen tre uker”.

Eksempel: “Vi vil ha flere sitteplasser i kantinen. Mange står i spisepausen fordi det bare er plass til halve trinnet. Vi foreslår å åpne et ekstra rom til matpause. Rektor avgjør. Kan vi få svar innen tre uker?”

Hva gjør du hvis du ikke liker å snakke i klassen?

Mange synes det er vanskelig å rekke opp hånda. Det er ikke et hinder. Du kan sende saken skriftlig til kontaktlærer, la elevrådskontakten ta den med, eller skrive den på en lapp til klassens time. Les Bli hørt i klassen for flere måter.

Hva er elevenes rolle i forhold til foreldre?

Foreldre har egne organer, som FAU. Skolen har også samarbeidsutvalg, SMU, der elever, foreldre, ansatte og eierne er representert. EtablertHvem som sitter i hva, og hvor mange plasser hver gruppe har, bestemmes av regelverket og lokale vedtekter. Se samarbeid med FAU og SMU.

Hvor sjekker du gjeldende regler?

Reglene om elevmedvirkning kan endres. Sjekk alltid siste versjon i opplæringslova på Lovdata, på udir.no eller spør skolen. Trenger elevrådet hjelp, kan Elevorganisasjonen gi råd og kurs.

Hva kan du gjøre denne uka?

Medvirkning starter med små steg. Velg ett av disse og gjør det i løpet av en uke:

• Spør kontaktlæreren når neste klassens time er, og be om fem minutter på agendaen.
• Finn ut hvem som er elevrådskontakt i klassen din, og gi vedkommende ett forslag.
• Les referatet fra siste elevrådsmøte. Spør hva som ble av sakene.
• Skriv ned én sak etter malen over, og avtal hvem du leverer den til.

SynspunktVi mener at det er bedre å vinne én liten sak enn å kjempe for fem store som aldri blir ferdig. Små seire viser klassen og skolen at medvirkning virker, og det gjør det lettere å ta opp større saker senere.

Hva skiller medvirkning fra å klage?

En klage sier hva som er galt. Et forslag sier hva som bør skje. Skolen kan som regel bare svare på det siste. I tillegg har klage en egen betydning når det gjelder rettigheter, for eksempel klage på karakter. Det er en annen prosess med egne frister. Les vurdering og klage hvis det er det du trenger.

Hvem kan hjelpe deg videre?

Kontaktlæreren, rektor og elevrådet er de første du kan gå til. Elevorganisasjonen tilbyr kurs og råd, og Barneombudet kan gi veiledning om barn og unges rettigheter. Foreldre kan ta saker via FAU, og du kan lese mer i foreldre og skolen.