Foreldre og skolen: slik fungerer samarbeidet

Foreldresamarbeid er det løpende samarbeidet mellom hjemmet og skolen om barnets læring, trivsel og trygghet. Det er ikke en høflighetsgreie. Opplæringslova og læreplanverket forutsetter at skolen og hjemmet snakker sammen, og for mange elever er det avgjørende at de voksne trekker i samme retning.

Hva er foreldresamarbeid?

Skolen har det faglige og pedagogiske ansvaret. Dere som foreldre har omsorgsansvaret og kjenner barnet utenfra skolen: hva som gjør det motløst, hva som motiverer, og hva som skjer før og etter skoledagen. Samarbeid betyr at disse to kunnskapene møtes.

EtablertSkolen har plikt til å samarbeide med hjemmet, og opplæringslova har regler om dette. Sjekk gjeldende ordlyd på Lovdata.

Det betyr ikke at foreldre skal gjøre lærerens jobb, eller at skolen skal overta oppdragelsen. Det betyr at begge sider er åpne om det de ser, og at de tar opp ting tidlig.

Hvordan fungerer samarbeidet i praksis?

Samarbeidet skjer på flere nivåer. De fleste saker løses på det laveste.

Nivå	Hvem	Brukes til
Klassen	Kontaktlærer	Daglige spørsmål, bekymringer, avtaler om oppfølging
Foreldremøter og samtaler	Kontaktlærer og andre lærere	Klassens miljø, faglig status, elevens utvikling
Skolen	Rektor	Saker som ikke løses hos læreren, og alvorlige forhold
Foreldrenes organer	FAU og samarbeidsutvalg	Felles saker for foreldre, påvirkning av skolens drift
Utenfor skolen	Skoleeier og Statsforvalteren	Klager når skolen ikke følger reglene

Kontaktlæreren er normalt første kontaktpunkt. Les mer om rollen i artikkelen om kontaktlæreren. Foreldrenes egne organer, FAU og skolens samarbeidsutvalg, er beskrevet i artikkelen om samarbeid med FAU og SMU.

Hva kan dere kreve av skolen?

Her er det viktig å skille mellom det som er rettigheter, og det som er ønsker. Skolen må følge regelverket, men har ofte frihet til å velge hvordan.

• Tilpasset opplæring. Alle elever har rett til opplæring som passer deres nivå og behov. Les hele forklaringen av tilpasset opplæring.
• Et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å jobbe for at elevene har det trygt og godt, og til å gripe inn når noen opplever mobbing eller krenkelser. Se foreldre og klassemiljøet.
• Informasjon. Dere har krav på å få vite hvordan det går med barnet, både faglig og sosialt.
• Klagerett. Mange avgjørelser kan påklages, blant annet karakterer og vedtak om spesialundervisning. Les om vurdering og klage.

EtablertNår en elev ikke får det som loven krever, kan saken klages inn. Prosessen starter som regel hos skolen og kan ende hos Statsforvalteren.

Hva skal dere ikke forvente?

Skolen kan ikke love et bestemt resultat, og den kan ikke drøfte andre elevers forhold med dere. Taushetsplikten gjelder også når dere har en berettiget bekymring. Det er frustrerende, men den beskytter også ditt eget barn.

Skolen kan heller ikke alltid velge den løsningen dere foretrekker. Noen ganger er en lærer uenig i en faglig vurdering. Da hjelper det å be om begrunnelsen skriftlig og spørre hva som må til for å endre noe.

Slik tar du opp en bekymring

1. Start hos kontaktlæreren. Beskriv konkret hva du har lagt merke til, ikke hva du mener om læreren.
2. Foreslå en løsning eller et neste steg. Det gjør det lettere å handle.
3. Avtal oppfølging. Hvem gjør hva, og når skal dere snakke sammen igjen?
4. Gå til rektor hvis det ikke skjer noe. Si at du har tatt det opp med kontaktlæreren, og skriv det i en e-post.
5. Bruk klageveien ved brudd på reglene. Se hva du gjør når rettigheter brytes.

SynspunktSaker som tas opp tidlig og saklig, løses oftere enn saker som tas opp etter flere måneder med frustrasjon.

Spørsmål dere kan stille på foreldremøtet og i foreldresamtalen

Gode spørsmål gjør samtalen konkret. Prøv for eksempel:

• Hva er det viktigste barnet mitt skal lære dette halvåret, og hvordan ser dere at det går?
• Hvordan er arbeidsroen i klassen, og hva gjør dere når den svikter?
• Hvordan jobber dere med klassemiljøet, og hvem kan vi kontakte hvis vi er bekymret?
• Hva forventer dere av oss hjemme, og hva forventer vi av dere?
• Hvordan får elevene medvirke i planleggingen av undervisningen?

Skriv ned svarene. Mange foreldre opplever at det som sies i en foreldresamtale, er glemt etter noen uker. Et par linjer i notatene gjør det lettere å følge opp.

Hva med foreldre som er uenige med skolen?

Uenighet er normalt, og det er ikke det samme som dårlig samarbeid. Noen ganger handler det om forskjellige opplevelser av det samme, og da hjelper det å be om eksempler. Andre ganger handler det om reelle brudd på regelverket. I begge tilfeller er det lurt å holde tonen saklig, og å beskrive hva som har skjedd, ikke hvem som er skyld i det.

OmstridtHvor mye foreldre bør involvere seg i skolearbeidet, er omdiskutert. Noen mener tett oppfølging hjelper, andre mener den kan ta fra eleven eierskap til egen læring.

Hjelp utenfra

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Utdanningsdirektoratet har veiledning for foreldre. Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet kan gi hjelp i enkelte saker. Regler og praksis endres, så sjekk alltid gjeldende versjon hos Udir og Lovdata. Denne siden er allmenn informasjon og ikke juridisk rådgivning.