Elevrådet: slik fungerer det og slik får du det til å virke
Av Redaksjonen i Vi deltarPublisert Oppdatert
Elevrådet er et valgt organ der elever representerer alle elevene på skolen. Det tar opp saker som gjelder skolemiljø, regler og undervisning, og snakker med rektor på vegne av elevene. Det virker best når klassene diskuterer sakene først, og når rådet får svar skriftlig fra skolen.
Elevrådet er et valgt organ der elevrepresentanter fra klassene snakker på vegne av alle elevene på skolen. Det er den viktigste faste kanalen elevene har til rektor og skolens ledelse.
Hva er elevrådet?
EtablertOpplæringslova har regler om elevråd og om at elevene skal få medvirke. Detaljene, for eksempel hvilke trinn som skal ha elevråd og hvem som kan velges, kan variere og endres. Sjekk gjeldende regler i opplæringslova eller spør skolen.
Et elevråd består som regel av en representant fra hver klasse, ofte med vara. Rådet velger gjerne leder, nestleder og sekretær. Mange skoler har også et arbeidsutvalg som forbereder sakene mellom møtene.
Hva kan elevrådet ta opp?
Alt som angår elevene. Typiske saker:
- ordensregler og bruk av mobil
- uteområder, garderober, toaletter og kantine
- psykososialt miljø, trivsel og mobbing
- arrangementer, temadager og turer
- hvordan skolen følger opp elevundersøkelsen
- hvordan undervisning og vurdering oppleves
Saker om enkeltelever, for eksempel en bestemt lærer eller en enkeltkarakter, passer dårlig i elevrådet. De hører hjemme hos kontaktlærer eller rektor. Se også hva du gjør når rettigheter brytes.
Hvordan fungerer et godt elevrådsmøte?
Et møte på 45 minutter holder fint hvis det er forberedt. Her er en struktur som fungerer:
| Tid | Punkt | Hvem |
|---|---|---|
| 5 min | Velkommen og referat fra sist | Leder |
| 10 min | Oppfølging: hva har skjedd med sakene fra sist? | Sekretær |
| 20 min | Nye saker fra klassene, én om gangen | Representantene |
| 5 min | Hva tar vi med til rektor? | Leder |
| 5 min | Neste møte og hvem gjør hva | Alle |
Hvordan blir elevrådet hørt?
Rådet blir hørt når sakene er klare og skolen vet hva den skal svare på. SynspunktEtter vår vurdering er skriftlig oppfølging det som skiller aktive elevråd fra passive. Gjør dette:
- Skriv hver sak som et forslag med begrunnelse.
- Send saken til rektor i forkant av møtet.
- Avtal en dato for svar.
- Før svaret inn i referatet og del det med klassene.
Les mer om forventningene i hva elevrådet kan forvente av rektor.
Hvordan blir du med i elevrådet?
Elevene velger representantene, ofte i klassens time. Les hvordan du stiller til valg i slik blir du elevrådsrepresentant. Som representant har du et ansvar for å ta med meningene til hele klassen, ikke bare dine egne. Se rollen som elevrådskontakt.
Hvor får elevrådet hjelp?
Elevorganisasjonen tilbyr råd og kurs for elevråd. Skolen skal også legge til rette for at rådet kan fungere. Spør rektor hvilken støtte dere har, og sjekk gjeldende regler på Lovdata.
Ferdig mal for en elevrådssak
Bruk samme oppsett hver gang, så skolen vet hva den skal svare på:
| Felt | Eksempel |
|---|---|
| Sak | Flere sitteplasser i kantinen |
| Bakgrunn | Mange står i spisepausen fordi plassene ikke strekker til |
| Forslag | Åpne et ekstra rom i spisepausen |
| Hvem avgjør | Rektor |
| Svar ønskes innen | Tre uker |
Vanlige feil, og hvordan du unngår dem
- For mange saker på én gang. Maks tre saker per møte holder. Resten får vente.
- Ingen oppfølging. Skriv hvem som følger opp hva, og når. Ta det opp som første punkt på neste møte.
- Bare de samme få snakker. Gå rundt bordet og spør hver representant om hva klassen mener.
- Rådet snakker bare om problemer. Legg også inn saker som skal feires, for eksempel en vellykket temadag.
Hvor ofte bør elevrådet møtes?
Det finnes ikke ett riktig svar. Mange råd møtes én gang i måneden, med kortere arbeidsutvalgsmøter mellom. Det viktigste er at rytmen er fast og kjent, slik at klassene vet når de kan levere saker.
Kilder
- Opplæringslova, Lovdata (2023)
- Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen